Presenterer ny bok om Hedalen stavkirke

16. juni kl. 19.00 bør du sette av til bokkveld i Hedalen stavkirke. Da presenterer prost Anne Hilde Øigarden boka hun har skrevet om stavkirka vår.

Hedalen stavkirke er den eldste av Valdres sine seks bevarte stavkirker. I 2013 fyller den, som kjent, 850 år. Få andre norske kirker har så mye vakkert og godt bevart middelalderinventar intakt.

Boka løfter fram de siste års funn fra konservering og forskning på en rekke av middelaldergjenstandene: Madonnaen som opprinnelig hørte til i en helhet av alterskap med bekroning, krusifikset, relikvieskrinet, messeklokka og kysseplata, alle unike i sitt slag. Den godt bevarte vestportalen og dørjernet, runer og graffiti gir dessuten gløtt av både lokal, nasjonal og europeisk kirkehistorie.

Anne Hilde Øigarden har et personlig forhold til Hedalen stavkirke og tar oss også med på en original leting etter englene i kirka. Bokas gjennomgangstema setter Hedalskirkas historie inn i et langsiktig pilegrimsperspektiv.

Forordet i boka

Hedalen stavkirke jubilerer. I 2013 er kjørkja vår 850 år. En bredt sammensatt jubileumskomité har jobba fram et stolt program for jubileumsåret 2013. Denne boka er en del av dette.

Siden det er selve stavkirka som jubilerer, har jeg valgt å fokusere mest på den delen av kirka som er eldre enn år 1699, det året utbygginga til korskirke starta. Det er fra stavkirka de virkelige skattene er, de gir oss et ”titteskap” inn i middelalderen. Fra stavkirkas første 100 år har vi usedvanlig mange inventarstykker intakt. De ble ikke inndratt ved reformasjonen, de har ikke havna på museum. Og takk for det. Det danskekongen ikke visste, hadde han ikke vondt av! Det vi fikk beholde, har vi godt av!

Jeg morer meg med å si: Alle hedølinger er katolikker, for vi har jo vokst opp i ei katolsk kirke! Selv om reformasjonen også fant fram til Hedalen, og nyere kirkevinder har blåst gjennom dalen, er det en rest tilbake. Definitivt i kirkas inventar, men også i ærbødighet for kirkehuset og i bygdas dialekt. Ordet messe brukes fortsatt ofte om det som skjer søndag kl. 11, selv om kirka har opplevd en rekke gudstjeneste-reformer i sitt 850-årige liv. Jeg vil derfor benytte anledningen til å omtale bruken av en del ord og uttrykk fra livet i Hedalen. 
 

Nyere forskning 

Etter at Edvard Elsrud ga ut boka ”Hedalen stavkirke. I gode og onde dager gjennom 800 år” i 1993, har det foregått mye forskning på og konservering av mange inventarstykker i kirka, spesielt på alle middelaldergjenstandene, men også på de yngre maleriene.

I arbeidet med denne boka har jeg hatt stor glede av å møte og å samtale med stavkirkehistorias og middelalderens ulike eksperter. Denne jubileumsboka gir mulighet til å bringe de seinere forskningsresultater til allmenn kunnskap.

Hos Riksantikavaren og NIKU, Norsk institutt for kulturminneforsking, i Oslo, har jeg møtt stor velvilje fra historikere og konservatorer som kjenner klenodiene fra Hedalskirka fra sitt faglige arbeid. Dessuten har jeg hatt stort utbytte av kontakt med dyktige fagfolk både ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo og Bergen museum, Universitetet i Bergen.
 

Velkommen inn! Foto: Trond Øigarden

En personlig historie 

Hedølinger har sin livshistorie knytta til kirka i bygda. Her har vi møtt hverandre i sorg og i glede. Her hører vi heime. Mitt selvbilde sier: Jeg er oppvokst bak en landhandlerdisk og under en Madonna. Før jeg var stor nok til å sitte aleine i kirkebenken, oppdaga jeg Madonnaen vår og ble betatt på livstid. Kanskje var jeg alt prega fra generasjonene bak. Jeg hadde en bestefar som tjente kirke og folk som klokker i en mannsalder, og en annen bestefar som sammen med mange andre, gravde fram middelaldermynter under restaureringa i 1902. Jeg har hatt formødre som visste å gjøre forskjell på helg og syktn.

Mitt liv er festa til Hedalskirka med en dåpsdag i 1962, en konfirmasjonsdag felles med 16 klassekammerater våren -77, en bryllupsdag sammen med bokas fotograf sommeren -85, med sølvbryllupsmarkering 25 år etter, og en ordinasjonsdag i -89. Jeg har fulgt begge mine gamle foreldre til grava og tatt farvel med mange slektninger. Som prost i Valdres har jeg hatt gleda av å ta i mot nye kirkelige medarbeidere i Hedalen sokn. Etter vel tretti år utafor bygda, har jeg selv blitt en pilegrim som fikk vende tilbake.

Hver gang jeg nærmer meg Hedalskirka, fylles jeg av takknemlighet for alt som er bevart, og for alle mennesker som opp gjennom historia på ulikt vis har bidratt til at Hedalen stavkirke består, både i fysisk forstand og som en heim vi alltid får vende tilbake til.

Anne Hilde Øigarden, født Flaten i Hedalen (1962).

Prost i Valdres prosti fra 2009. Tidligere sokneprest i Os i Østerdalen, Heradsbygd ved Elverum og Gjerdrum på Romerike. Øigarden har et sterkt forhold til Hedalskirka forma av oppveksten i bygda, omviser-erfaring, prestetjeneste og en stor interesse for kirke, kunst og middelalder. Om sommeren er hun med og leder pilegrimsvandringa fra Hedalen stavkirke til St. Tomaskyrkja på Filefjell.