Thorbjørn Egner - påvirkning på generasjoner

JOHN EGIL RØ
12. desember i fjor var det 100 år siden den folke- og barnekjære kunstneren Thorbjørn Egner ble født. Dette ble markert på ulike måter. Nasjonalbiblioteket på Solli plass hadde utstillingen «DYR, FOLK OG RØVERE» på Egners arbeidsbord. Teateroppsettninger av «Folk og Røvere i Kardemomme by» kommer stadig. I Dyreparken i Kristiansand får nye generasjoner kontakt med Thorbjørn Egner og hans spesielle univers.

Likeledes er det utkommet en biografi av Anders Heger, «Egner – en norsk dannelsesreise». Boken er virkelig verd en gjennomlesning. Den beskriver forrige århundre gjennom en kjent forfatter. Vi får en grundig gjennomgang av kunstnerens allsidige hans liv, beskrevet som en dannelsesreise, en gutt fra en bygård på Kampen i Oslo før første verdenskrig til en samfunnsstøtte med St. Olavsorden (mottatt i 1972-60 år gammel). Han huskes som en formidler, en viktig sosialdemokratisk samfunns¬bygger, med nær kontakt til barn og voksne, som grafiker, som teatermann og forfatter.

Thorbjørn Egners tegninger og fortellinger danner grunnstammen av litterære historier i manges oppvekst. Hans leseverk for grunnskolen gjorde inntrykk. Hvem husker ikke dyrene i Hakkebakkeskogen eller folk og røvere i Kardemomme by, med den legendariske loven utformet av politimester Bastian, «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil?»

Vi kan heller ikke glemme inspirasjon til tannpuss som følge av Karius og Baktus sin aktivitet i munnen på Jens? For egen del var mitt møte med hans kunstneriske univers særlig gjennom Torbjørn Egners lesebøker som kom fra 1950 til 1972. På Ullevål skole var disse bøkene norskundervisningens kjærkomne lesning. Historiene om Ola-Ola Heia og maler Grønn og barna i Humlegata, og ikke å forglemme alle yrkesgruppene i skuespillet «Byen vår», var vår opplæring i arbeidslivets organisering.

Jeg husker også at jeg hadde i sin tid gleden av å være konferansier på en skoleavslutning i rollen som «Borgermester». Likeledes ga denne leseboken inngang til mange litterære skatter som var inntatt i bøkene. Fortellingen til Jacob Breda Bull, om «Vesleblakken» som løp seg til døde for å hente legen for at den syke broren kunne få hjelp, husker jeg enda. Fortellingene om Ole Brumm og vennene hans hørte vi i Barnetimen for de minste. Også voksne hadde glede av hans vennlige radiostemme.

Den kan anføres at det religiøse ikke er særlig fremtredende i hans produksjon. I Kardemomme by finnes det ikke en kirke, kun Tobias i tårnet, som skulle melde været. Imidlertid har vi fått en skatt fra Torbjørn Egner i salmen, «Jeg folder mine hender små, i takk og bønn til deg», inntatt i Norsk Salmebok, nummer 725.

Bønnestrofen «La alle leve trygt og godt i frihet og i fred» kan vi alle slutte oss til. Thorbjørn Egner var også en tegner «T.egner» og en dyktig grafiker med en klo som det er lett å kjenne igjen. Han gjennom illustrert også de bøkene og teaterprogram han var opphavsmann til. I teatermiljøet ga han ganske bestemte anvisninger på hvordan stykkene skulle settes opp og den egnerske ånd skulle nærmest for alt tid være tilstede.

I mange år bodde Torbjørn Egner på Ullern i Oslo i en kommunalt finansiert villa, betalt av fellesskapet for å sikre billedkunstneres rammevilkår. Han ble i 1990 gravlagt på Ullern kirkegård. Gravstedet ligger rett nedenfor Ullern kirke og er verd et besøk for å hedre minnet til en viktig forfatterstemme fra forrige århundre, for mange oppvoksende generasjoner.