Astrid, brystholdere, stemmerett, brennevin og Petterøes nr. 3

LARS ELSRUD
Hva har ordene i overskriften til felles utover å være i samme overskrift? Tja, kanskje ingenting til felles. Eller kanskje litt til felles. Alt etter hvilke øyne som leser. Denne kommentaren her er et forsøk på å vise en om ikke annet liten sammenhengen mellom ordene. Utover at de er i samme overskrift.

Jeg begynner med de tre første ordene i overskriften. Ordene Astrid, brystholdere og stemmerett har 1913 til felles. I 1913 var Astrid blant de mest populære navnene på nyfødte jenter. 1913 var også året da Mary Phelps Jacob tok patent på brystholderen. Dette etter å ha satt sammen noen rosa sløyfebånd og to lommetørkler av silke. Og ikke minst, 1913 var året da kvinnene fikk allmenn stemmerett også ved stortingsvalg. Så langt altså en ganske klar sammenheng mellom tre av ordene i overskriften.

Så blir sammenhengen til det neste ordet i overskriften, brennevin, kanskje litt mindre klar. Kort fortalt så hadde kvinner stemmerett også før 1913, men ikke til stortingsvalg. Fra 1910 hadde kvinnene stemmerett ved kommunevalg. Og fra 1895 hadde de gjennom alkoholloven stemmerett i forbindelse med folkeavstemninger om brennevinssamlag. Og dermed er ordet brennevin koblet sammen med ordene stemmerett, Astrid (og damer med andre navn) enten med eller uten brystholder.

La oss stoppe litt opp ved historien rundt brennevinssamlag. Det første brennevinssamlaget ble etablert i 1871. Dette var kommunalt kontrollerte samlag som kunne gis bevilling til salg og skjenking av brennevin. Og hvor vedtektene måtte godkjennes av kommunen og hele overskuddet skulle gå til allmennyttige formål i kommunen.

Fra 1895 kom en endring i alkoholloven som gjorde videre eksistens av disse samlagene avhengig av folkeavstemning der flertallet sa ja. Og i forbindelse med denne endringen i alkoholloven fikk samtlige kvinner over 25 år rett til å delta i dette valget (folkeavstemning). I 1895 ble det forøvrig holdt folkeavstemning i 13 byer om videre eksistens av brennevinssamlag.

Resultatet var at disse ble nedlagt i 11 av byene. Det kan legges til at gjennomsnittelig valgdeltakelsen var høy blant kvinner ved disse 11 samlagasavstemningene. Ca. 73 % oppslutning blant kvinnene, mot litt i underkant av 60 % oppslutning blant mennene.

Beveger vi oss til 1903, så skulle det holdes folkeavstemning om brennevinssamlagets skjebne i Hønefoss. I den forbindelse ble det laget en løpeseddel til forsvar av samlaget. Denne inneholdt følgende 5 punkter, samt ”oppsummering”:

Hvorfor bør du ikke nedstemme
Samlaget?

1. Fordi Hønefos kommune nå mindre end nogensinde har Raad til at miste de Tusinder Samlaget aarligaars yder til Kommunekassen.
    

2. Fordi du og andre ikke taaler at paalægges en Skatteforhøielse af mindst 50 %, hvilket vil blive Følgen av Samlagets Nedlæggelse.
    

3. Fordi Misbrugen av Drikkevarer ikke vil aftage, men heller tiltage, idet man fra andre Steder har Erfaring for, at Gaukenvæsenet er traadt i stedet for det kontrollerede Salg.
    

4. Fordi Forretningslivet i Hønefos vil lide et Knæk ved, at Trafiken vil overføres til andre Byer.
    

5. Fordi de, der ønsker Drikkevarer, som Følge af de lette Kommunikationsmidler, har saa let Adgang til at rekvirere fra Kristiania eller Drammen.
   En sto Del fornuftige Afholdsfolk finder ogsaa, at Nedstemning for tiden ikke er heldig. Altsaa: Sid hjemme paa Afstemningsdagen, hvilket er det samme som at stemme for Samlagets Bestaaen.

Vel, vi forlater koblingen mellom ordet brennevin og ordene Astrid, brystholder og stemmerett her.

Da gjenstår ordet Petterøes nr. 3. Her er koblingen ytterligere svak. Men jeg snakket nylig med en tidligere ordfører fra en mindre Finnmarkskommune. Han fortalte om da det ble etablert Vinmonopol for noen få år siden i den kommunen. Åpningsdagen kom, og Vinmonopolet stilte opp med både ledelsen og vineksperter første dag. Fremst i køen sto en av stedets damer – og dermed er denne historien koblet både til brennevin og damer. Hun kom frem til en av Vinmonopolets vineksperter, og stilte følgende spørsmål på ”klingende finnmarksdialekt”:
”Du. Mannen min er borte i helga og æ skal væra aleine heime i sofaen og slappe av foran TV’en. Har du en god rødvin å anbefale til Petterøes nr. 3 og potetgull med løk?”
Og dermed var også Petterøes nr. 3 koblet til damer og brennevin.

Vel, tilbake til innledningen av denne kommentaren så er det opp til den enkelte av dere som har lest kommentaren å vurdere om jeg klarte å vise at ordene Astrid, brystholdere, stemmerett, brennevin og Petterøes nr. 3 har noe til felles. Utover å være i samme overskrift.

Uansett – jeg er egentlig ikke så opptatt av om jeg fikk til denne koblingen eller ikke. Det jeg egentlig ønsket å bruke denne kommentaren til å si er: I år feirer vi 100 års dagen for den allmenne stemmeretten her i landet. Og det er da særlig dere damer som har et rundt jubileum å feire. I år er det også stortingsvalg, og jeg vil oppfordre sterkt til å benytte stemmeretten. IKKE gjør som løpeseddelen fra 1903 i Hønefoss anbefalte, å sitte hjemme på ”afstemningsdagen”.

Kort sagt - Gratulerer med 100 år med allmenn stemmerett. Benytt den!
Ha en fin dag! Lars Elsrud