Kunsten viser bredden i stavkirkens historie
| ARNE HEIMESTØL |
Hedalen stavkirke er først og fremst kjent
for sitt middelalderinventar. Sist fredag holdt forsker og
malerikonservator Mille Stein fra
Norsk institutt for kulturminneforskning foredrag om de mange skattene som
finnes i kirka som i år markerer sitt 850-årsjubileum.Stavkirka var opprinnelig en enskipet langkirke. I 1699 ble den bygd ut til korskirke. Full restaurering av kirka ble gjennomført i 1902. Middelalderkunsten kirka hadde fram til 1699, har altså etter hvert fått bedre plass.
Madonnaen
Madonnaen hørte opprinnelig til i alterskapet.
Maria og barnet er fra ca. 1250. Den godt bevarte
kirkemodellen, som nå befinner seg på vestveggen i kirka, var opprinnelig
plassert på toppen av
alterskapet. Se oppslaget "Borte
bra – hjemme best!" fra 2005.
Madonnaskapet slik det var utstilt i
1972. Foto: Riksantikvaren 1972.
Krusifikset og alterskapet
Hedalen stavkirke har beholdt mye
av inventaret fra katolsk tid, men madonnafiguren har etter
reformasjonen sitt gjennomslag ikke hatt en så sentral
plass som tidligere. I andre halvdel av 1700-tallet
ble krusifikset plassert der det er i dag.
Altertavla er satt sammen av et krusifiks og et korpus til et madonnaskap. Selve altertavla har beholdt rosemalinga den fikk på slutten av 1700-tallet. Denne malinga skjuler deler av forhistorien til madonnaskapet.
Alteret før restaurering. Foto: Arne G.
Perlestenbakken
I tidsrommet 2005–2007 ble hele altertavla konservert på NIKU. – Det finnes ingen fasit på hvordan restaureringsarbeid skal utføres, sa Mille Stein. I forbindelse med konserveringsarbeidet ble det gjennomført grundige vitenskapelige undersøkelser. Opprinnelig var 18 relieffer i selve alterskapet. På 1700-tallet ble disse dekket av rosemaling.
Innriss viser silhuetten til relieffer i madonnaskapet. Avtegning: NIKU
Krusifikset som i dag er en del av altertavla i Hedalen stavkirke, er fra tiden like etter 1250. Skulpturen er laget av bjørk, korset av gran og glorien av furu. Mille Stein mener dette tyder på at krusifikset er laget her i landet. Hvem som utførte arbeidet, vet vi ikke.
Her er Mille Stein sitt forslag til hvordan
krusifikset opprinnelig kan ha sett ut.
|
|
| Forslag til hvordan madonnaskapet kan ha sett ut som nytt, i åpen og lukket posisjon. Forslaget er basert på fargeundersøkelse av skapet. I nisjene, som i dag er dekket av rosemaling, var det opprinnelig plassert små relieffer med motiver fra Marias historie. Arkadene over nisjene var malt som kirkebygg, sannsynligvis med hvite vegger og forgylt tak. Skapet har sannsynligvis for det meste stått lukket, på et Maria-alter i skipet. Rekonstruksjonsforslag: Mille Stein, digital billedbehandling: Elisabeth Andersen, NIKU 2007 |
Krusifikset plassert på korset slik det så ut etter restaurering i 2007.
Foto: Birger Lindstad.
Da krusifikset og korset ble behandlet i siste halvdel av 1700-tallet, ble det brukt olje- og bronsemaling. Opprinnelig ble det benyttet oljemaling og metallfolier på tre. Før restaureringa hadde krusifikset tørkeskader. Nå er disse reparert.
 |
| Korset er satt sammen av to emner, og disse er felt sammen på halv ved i korsmidten. Her er det klart til montering etter restaureringa. Foto: Arne G. Perlestenbakken |
Foto: Arne G. Perlestenbakken
Krusifikset skjuler denne delen av
alterskapet. Foto: Arne G. Perlestenbakken
Foto: Arne G. Perlestenbakken
Foto: Arne G. Perlestenbakken
Mille Stein og Merethe Winness.
Foto: Arne G. Perlestenbakken
-
Norsk institutt for kulturminneforskning har utarbeidet en rapport etter restaurering av krusifikset og madonnaskapet. Rapporten er forfattet av Mille Stein og Elisabeth Andersen.