Sist oppdatert: 20.03.2013 19:30

Hedalen og resten av Valdres midt i verden?

ELLING FEKJÆR 

Gjennom Hedalen og nordover Valdres har det gjennom tusen år, ja kanskje atskillig flere århundrer, gått rideveger eller Kongsveger – som de største og de mest betydningsfulle vegene het. 

Vår store bygdehistoriker Jørgen Bergsrud (1884–1969) har nedskrevet mye om Kongsvegen fra Oslo og Bragernes ( Drammen) gjennom Hedalen og resten av Valdres og over til Vestlandet. Bergsruds nedtegninger er i det store og hele bekreftet av Universitetets Oldsakssamling, og vegen er mye avmerket på gamle kart fra 1820- og 1830-tallet. 

Fra Drammen gikk vegen nordover Ringerike, gjennom Soknedalen og Vidalen. I Vidalen  kom vegen inn i Valdres. Gjennom Hedalen gikk Kongsvegen mest langs elva og krysset elva tre steder – ved Storruste
(Flåtastadir), Kulterud og ved Jøranby.

Fra Hedalen stavkirke gikk Kongsvegen til Grøv og opp til Bakkom
(Kongsbakkom) for så å gå nordover til Bondli. Her tok ridevegen over åsen til Valdreshaugen og videre til Reinsjødalen og i retning Reinli.

Fra Reinli gikk Kongsvegen videre innover og nordover fjellet og ned til Vestringsbygda i Nord-Aurdal. Her møttes Kongsvegen den andre Kongsvegen som kom over Hadeland og gikk nordover Land-bygdene, gjennom Etnedal og videre til Nord-Aurdal. Fra Vestringsbygda tok Kongsvegen hoveddalføret nordover gjennom Vestre Slidre, Vang og over Filefjell, for så å komme ned til Lærdal. Her møtte denne viktige ridevegen eller ferdselsåra sjøen igjen.  

Kongsvegen passerte mange stavkirker langs sin ferd gjennom Valdres – eller kanskje stavkirkene ble bygd langs denne viktige ridevegen, slik at folk som ferdet langs vegen kunne besøke eller søke ly i kirkebygget? Og en av disse stavkirkene er Hedalen stavkirke, så la oss ta en titt inn i denne kirken! 

I Hedalen stavkirke er det bevart mye verdifull middelalderkunst – noe av den fineste kirkekunst fra middelalderen vi har i Norge. På 1980-tallet ble et større forskningsprosjekt utført bla for å finne kunnskap om madonnaen eller Hedalsmadonnaen. Gjennom dette studiet kom det fram at teknikker og malingskomponenter kom fra India og Fjerne Østen! Hedalskirken har også tekstiler som viser seg å ha tråder fra fjerne himmelstrøk.  

Under temakvelden i Hedalen stavkirke 15. februar sa bl.a. konservator Anker: ”I de fleste eller alle stavkirker var det mye Middelalderkunst, men i de fleste kirker er denne kunsten forsvunnet. Hedalskirken er et av de få unntak.”  I Valdres – stavkirkedalen fremfor noen i Norge – har vi hele seks stavkirker i 2013! I Valdres må det derfor ha vært mye flott middelalderkunst. 

Hvordan har så denne enestående Middelalderkunst klart å komme til fjellbygdene i Valdres for 800 - 850 år siden? Vi veit nordmenn var dyktige sjøfolk også for 1000 år siden og reiste med sine båter både østover og vestover på de store hav. Norge hadde tydeligvis samkvem med verden også på denne tiden. Forskere hevder at mest sannsynlig ble Hedalsmadonnaen og annen Middelalderkunst til Valdreskirkene fraktet sjøveien for så å bli båret eller fraktet på hesteryggen på Kongsvegen. Ikke bare selve kunsten eller gjenstandene ble fraktet på Kongsvegen på 11- 1200-tallet, men kulturen eller kunnskapen om kirken, dets innhold og funksjon kom sikkert med de farende menn og kvinner på denne viktige ridevegen. Konservator Anker hevdet at flere av elementene i stavkirkene kan vi finne igjen i kirkebygg i andre land.

Med andre ord må Hedalen og resten av Valdres ha vært midt i verden også på 11-1200 tallet! 

Da det kom veg langs Sperillen, Begnadalen, Bagn og nordover ca.1800, ble Kongsvegen lite brukt. Naturen selv tok mest over stien og farene hvor folk og hester hadde tråkket gjennom  1000 år. Noen tok initiativ til å gjøre noe med dette.

Kongsvegen ble funnet igjen, ryddet og merket gjennom hele Sør-Aurdal på 1980- og 90 tallet. Historielaget, kommunen, skogeierlaga var sentrale i dette storarbeidet. Den flere mil lange ridevegen gjennom kommunen vår ble inndelt i roder, hvor eldre folk med god lokalkunnskap brukte mange dager på å finne igjen vegen innen sin rode. Vegen ble da kartfestet, ryddet og merket. Den årlige pilegrimsvandringa bruker heldigvis Kongsvegen fra Hedalen stavkirke og nordover Valdres.  

I dag er Hedalen og resten av Valdres igjen midt i verden, med de muligheter som internettrevolusjonen har gitt oss. Igjen får vi tilgang på informasjon, kunnskap og varer fra fjerne himmelstrøk. Det er på mange måter igjen blitt like sentralt å bo i Hedalen og Valdres generelt, som noe annet sted i verden.  

Nå kommer det vi bestiller hurtig til oss med fly, båt og bil og kan hentes på lokalbutikken.  

Men la oss ikke glemme våre forfedres ferdselsveger, hvor ting tok litt tid, men som bidro til vårt samfunn i dag, og ikke minst til alt vi kan glede oss over i kirken den dag i dag. Og la oss hedre våre forfedre i Hedalen, som ga oss denne fantastiske kirken med inventar, ved å opprettholde og ta vare på og bruke kulturminnene som gjorde oss til et sted midt i verden. Med andre ord – ikke la Kongsvegen vår gro igjen!