Ut på tur i egne spor

Påsken i Hedalen ble innledet med det som har blitt en tradisjonsrik løypelagskonsert lørdag kveld. Mye flott musikk og sang, deriblant Frank Sinatras "I did it my way", denne gangen framført av Osvald Fossholm. I bakgrunnen snurret filmen "Hedalen Løypelag, minutt for minutt"  - filmet fra løypemaskinen etter samme prinsipp som Bergensbanen minutt for minutt. 

Kanskje var det dette som utløste tanken – nå eller aldri? Eller var det utfordringen fra ett av løypelagets medlemmer på lagets Facebook-side "Er det noen som vil være med og gå hele det ytre løypenettet, estimert til ni mil?" Eller rett og slett det faktum at vi opplever en påske med fantastisk skiføre som innbyr til lange turer? 

Helt fra vi stiftet laget i 2006 og planla traseene våre, har vi (noen av oss i alle fall) lekt med tanken om å gå hele løypenettet. De første årene var nettet også på rundt ni mil, etter hvert er det bygd ut til nesten 12 mil.  Dette inkluderer mange mindre runder og parallelle spor, den ytre runden er nok fortsatt omlag ni mil. 

Ideen om et løypelag ble tildels unnfanget i snøfonn i fjellet – det er stas å brøyte egne spor, men det er noe helt unikt ved det å kjenne på gleden ved å gli framover, "diagonalfølelsen" kaller jeg det. Tro om ikke det er denne diagonalfølelsen og gleden som er drivkraften for oss som jobber i løypelagene rundt forbi? 

I Hedalen har vi flere løypekjørere, og som løypelagsleder har det vært en glede å få være med alle sammen ute på tur. Nyttig er det også å være kjent i hele løypenettet, det er mange små detaljer (som svinger, bekker, stein og busker) som drøftes i løpet av en sesong. 

I sesonger med gode skiforhold, og en skadefri kropp, har jeg hatt som målsetting  å gå alle løypene. I år var ikke dette noe problem, målet ble nådd i vinterferien.  Jeg har også brukt løypelagets Facebook-side for å utfordre andre til å gjøre det samme,  vi har et så stort og langstrakt løypenett at mange kun er kjent i en liten del av det og dermed har mange fine turopplevelser tilgode. 

Jeg er nok godt over gjennomsnittet glad i å gå på ski, og aller best har jeg det når jeg vet at jeg har hele dagen foran meg. Lange turer gir en egen glede. Derfor var det med et stor smil om munnen og en realtivt tung sekk på ryggen (masse drikke) jeg la ut på tur tirsdag morgen. Jeg holder til på Søbekkseter, midt i løypenettet, så for meg ble det først en runde sørover og opp i fjellet, deretter nordover til Teinevassåsen og tilbake over Svarttjern.  De aller ytterste sløyfene, Slafjell og Skålevassrunden, lot jeg være - men det angret jeg på i ettertid. Føret og været var så flott at turen gikk veldig lett, og den viste seg å bli på seks mil, mens hodet var innstilt på åtte-ni. 

Foruten en flott skiopplevelse, er det fantastisk morro å gå rundt i "egne" løyper med løypelagslua på hodet. Det blir veldig mange smil, og hei, og gode anledninger til å slå av en prat.  Kanskje like greit at turen ikke var fullt så lang som planlagt, jeg fikk desto mer tid til hyggelig prat underveis. 

Kanskje blir det tur neste påske også? 

• Her kan du bildene nedenfor i stort format eller som lysbildeframvising.

Starten har gått, på tur ut Gudbjørghøgda fra Søbekklia hyttefelt.

Gudbjøghøgda er rundet, utsikt over Busuvatn med utsikt til Søbekkseter.

Etter en tur ned i Fledda har jeg kommet opp i fjellet, med utsikt over mot fjella sør og vest for Vassfaret

Løypekrysset ved Småvatna eller Tipp

Storausttjern-krysset.
Herfra er det 1,5 km opp til Seterknatten med flott utsikt.

På vei videre nordover, Seterknatten får vente. Løypa går videre opp rundt Myggtjerna i skaret til høyre i bildet.

Flott utsikt nordover fra det som antagelig er denne turens høyeste punkt

Så blid er Kjetil Sudgarden

På vei ned rundt Surtind

Smørestopp ved Huldretjern. Sola tar tak, og motbakkene venter.

Mer folk i løypene. Mange er på vei mot fjellet.

På vei mot Reset

Silkevassrunden

All grunn til å beundre utsikten fra Silkevassrunden ved Høgdefjell

Fra Høgdefjell bærer det ned mot Tomasvollen.

Muggedalsrunden venter med flotte myrer og åpen furuskog.
 

Pølser, grill og besøk fra Danmark. Ved Guritjern.

Guritjern, lengst nord i Hedalen Løypelag sitt nett.
Herfra overtar Hølervatn løypene – og videre Hellebekk.

Mye trivelige folk å møte i løypene, her Paul-Terje (styremedlem) og hans kone Anita,  samt Svein, som har sørget for årets nye løype ved Damtjern.

Et tilbakeblikk mot bakkene ned i Muggedalen og Skarsetra

Gode løypelagsvenner med kaldt drikke, som Hilde og Bjørn ved Brennputten, er gull verdt på langtur og alltid ellers.

På retur, bakken ned fra Godvatn venter.
Til høyre ligger hytta Fjellsol der jeg møtte Hedalsfjellet for første gang.

En strålende tur er snart slutt. Her fra utsiktspunktet ved Helsenningsberget. Nå venter en bratt utforkjøring og noen motbakker opp mot Søbekkseter.

Snart framme

Hytta

Skiene

Kart over turen med utgangspunkt Søbekkseter.
58,5 km +1487 m/ -1498 m.