Guri organist blir pensjonist

Fra kirkekaffen på Lokalet sist søndag.
Organist Guri Amundsplass og kirkeverge Liv Barbro Weimodet

Guri Amundsplass tok sin mellomgrad av organisteksamen på Musikkonservatoriet i Oslo i 1967. Deretter begynte hun på sin vel 45 år lange tjeneste i Sør-Aurdal. Først spilte hun Begnadalen. Seinere kom Bagn til, og etter hvert ble hun også organist i Reinli og på Leirskogen. Da Solveig Sukke slutta for seks år siden, ble hun organist for alle de fem kirkene i Sør-Aurdal.

Familien ble vant til at søndager og andre helligdager var arbeidsdager.
– Jeg hadde en snill og tålmodig mann som tok seg av jentene våre. Til alle døgnets tider stod han klar med kaffekoppen når jeg sliten kom hjem etter timer på orgelkrakken. I ettertid kjenner jeg nok et savn over at jeg ikke fikk tid nok til familien min på slike dager. 

De kirkelige handlingene har endret form, og Guri forteller at hun ble temmelig forbauset da den siste, tykke liturgipermen kom, og menigheten kunne velge mellom hele 15-20 kyrier/gloria/andre ledd. – Det var umulig å gå igjennom alt! Ikke alt ville vært brukbart heller! Her hos oss skifter vi ikke ut så mye, og jeg har forstått at mange steder  fortsetter de med 1977-liturgien.

I disse dager sendes den nye salmeboken ut. Det ser Guri fram til – samtidig som hun minner om at det finnes mange salmer i den gamle salmeboken som vi ikke har lært.

Har du noen episoder fra din organisttid som du minnes særlig godt?

– Det er sikkert mange ting jeg burde huske, men tabbene vil en vel helst glemme! Å være organist er et ensomt yrke, og derfor har jeg satt særlig stor pris på de gangene jeg har fått med meg solister, særlig trompetister, som vi er så heldige og ha mange av her i Sør-Aurdal.

Har du noen ganger opplevd at orgel har streiket når du skulle spille?
 
– I løpet av 50 år vil en jo oppleve litt av hvert. Det er ikke så morsomt når tangentene henger seg opp og orgelet hyler midt i ei salme, og det har jeg nok opplevd noen ganger, bl.a. under en av de første gudstjeneste mine i Bagn på 80-tallet da Sigmund Nakkim skulle innsettes. Andre halvpart av gudstjenesten måtte spilles på 2. manual med svake stemmer.

Hvilke tanker gjør du deg når du nå slutter som organist? Kommer du til å ta vikaroppdrag?
 
– Det har vel ikke gått helt opp for meg enda at jeg skal slutte, selv om jeg har forberedt meg på det ganske lenge nå. Jeg vil nok savne både orglene og  medarbeiderne mine i kirkestaben. Men jeg tror det kan bli godt også! Jeg gleder meg til å rusle rundt i huset mitt og pynte til jul og ha god tid! Og til fri i jula og masse kos med barnebarna!
 

Guri forteller at hun enda ikke har bestemt seg for om hun vil ta på seg vikaroppdrag. – Det koster jo litt og holde alt ved like, så kanskje det ikke vil bli så enkelt. Men noen "småoppgaver" kanskje?
 
Du forlater nå yrkesaktiv tjeneste i menighetene. Hvilke tanker gjør du deg om det?
 

– Jeg vil gjerne få takke alle jeg har hatt et nært samarbeid med gjennom disse åra: kirketjenere, klokkere, andre organister, kirkeverger, sekretær, prester, solister, kor, korps, menighetsråd og fellesråd.
Og takk til alle menighetene i Sør-Aurdal! Det har vært en glede for meg og være sammen med dere! TAKK!

Og kirkeverge Liv Barbro Weimodet har også en takk å framføre:

Guri har jobbet som organist i over 45 år. Det blir mange gudstjenester, vielser og begravelser. Hun vil at det hun spiller, skal være helt i toppsjiktet og er perfeksjonist på egne vegne.  

 

Guri har musikken i seg, og den pensjonerer seg ikke. Hun er en god kollega og støttende når det er behov for det. Guri er trygg på seg selv, men liker ikke å være i sentrum. Hun er et menneske å bli glad i! Vi vil savne henne som en del av staben, men jeg håper at hun kommer på besøk i blant, og at hun vil ta noen vikariater i blant.  

Marianne Haldis Jensen takker på vegne av menigheten i Reinli.