Engevegen

På kort tid har det skjedd mye på den rundt 4,5 km lange vegstrekningen på Engene. – Samarbeid må til for å løse felles utfordringer, sa Martin G. Bakke for et års tid siden – og fikk full støtte av skogbrukssjef Arild Haglund.

Helt fra 1920-tallet ble det gjort forsøk på å få til kanalisering av Hedalselva som snodde seg gjennom de rundt 50 landbrukseiendommene på Hedalsengene. Bakgrunnen var flommer som førte til oversvømmelser og problemer for blant annet innhøsting av fôr. I 1980 startet et offentlig finansiert arbeid som tok hele tre år. Elva ble lagt i kanal, og på den ene elvekanten kom Engevegen.

Mens utbyggingen pågikk, snudde landbrukspolitikken 180 grader. Tilskuddordning til nydyrkning krympet inn. Dermed ble det færre nydyrkningsprosjekter enn mange hadde sett for seg. Engevegen fikk derfor ikke så stor betydning som man hadde håpet på.

Attgroing, behov for nye rør på en strekning og grusing av vegen var viktige årsaker til at Engevegen veglag kom på plass for et års tid siden. Og veglaget har sannelig utrettet mye på kort tid. Flomproblemer på en landbrukseiendom er løst ved å legge et nytt rør tvers gjennom vegen, og grunneire har til nå ryddet skog på begge sider av vegen over en strekning på vel 3 km.

Vi finner grunn til å gi veglaget honnør for arbeidet som er utført. Vegen brukes av grunneierne, men er også en viktig turveg for bygda. Det har blitt åpent og fint å gå eller å sykle Engevegen langs elva som stille flyter sørover i bygda.

Slik ser det ut nå.