En kirkeverges hverdag

LIV BARBRO VEIMODET, KIRKEVERGE
Jeg har nå vært gjennom mitt første halvår som kirkeverge. Jeg har lært mye, ingen dag er lik og tusen takk for det =)

Kirkevergen har ansvar for kirkebyggene, gravplassene, økonomien med regnskap og budsjett og ikke minst de ansatte – med unntak av prestene.

Det har vært et turbulent halvår med 3 av 10 ansatte ute i sykemelding pga. skader/operasjoner: Vi må likevel anse oss som heldige, for vi fikk tak i dyktige vikarer som sørget for at de mange oppgavene kirken har likevel er blitt gjennomført på en god måte!

Som ansatt i kirken kan man til tider føle seg litt alene ”på post”: Vi har mange hus som skal betjenes, og kollegene er kanskje over åsen i et oppdrag – derfor ser vi det som veldig viktig å samles alle sammen til arbeidsmøter og sosiale treff slik at vi kan utveksle erfaringer, opplevelser og rett slett prate med en kollega. Som leder for denne gjengen – føler jeg meg rett og slett heldig! Det er flotte, sterke og dyktige mennesker vi har ansatt i kirkene i Sør-Aurdal – som er villige til å øse av sin kompetanse og viten. Dessverre er tre av disse allerede passert 67 år og ønsker å pensjonere seg, og vi må derfor ut å lyse etter nye folk.

Dere har sikkert sett det; organiststillingen er utlyst! Guri pensjonerer seg – og det fortjener hun å få gjøre, men vi vil alle savne hennes ro, trygghet og musikalitet. I skrivende stund er fristen ute, vi har fått inn mange gode søknader. Nå skal disse gjennomgås, det skal intervjues og prøvespilles og forhåpentligvis er vi i boks med ny organist innen nyttår.

Mangelen på prest er frustrerende – men der kan dessverre ikke kirkekontoret hjelpe. Det er bispedømme som ansetter prester!
Men vi har fra kirkekontorets side ved flere anledninger ytret våre bekymringer for hva mangelen på presteressurs kan føre til og vi har forsøkt å øve press på tidspunktet for utlysning av stilling.

Vi har to stavkirker – som vi ikke er alene om å ønske å ta vare på! Riksantikvaren er sterkt inne både i Reinli og Hedalen – i år har Hedalen vært spesielt i fokus pga. 850-årsjubileet.

Vi har fått gjort mye. Dvs menighetsrådet har sørget for at vi har fått gjort mye – søknader om endringer i en stavkirke tar gjerne lang tid å få behandlet – men menighetsrådet har øvet press både på riksantikvaren og fellsrådet for at vedtakene skulle komme i jubileumsåret og helst være gjort før jubileumsmessa som var 23. juni.

Det meste er gjennomført:

• Sakramenthuset er flyttet fra middelalderskipets sørøstre hjørne til hylle på skipets sørøstre vegg ved koråpningen.

• Det er godkjent at det kan etableres barnekrok med barnemøbler i søndre tverrskip under orgelgalleri i sør.

• Bjørnefell er flyttet fra sakristi til gavlvegg søndre tverrskip.

• I tillegg er innerdøra i nordre tverrskip utvidet til samme bredde som ytterdøra – slik at vi kan oppføre rampe for bevegelseshemmede og kistevogn. Godkjenning fra RA på er mottatt og vi regner med å få ferdigstilt rampa i høst.

Riksantikvaren har gjennom stavkirkeprogrammet, (som går på å sette i stand stavkirkene slik at de kan bevares for ettertiden,) også sørget for økonomi til at:

• vi har fått drenert jorda mellom kirken og støpulen.

• Muren under abcissen er rettet opp.

• Det er etablert ny mur rundt hele gravplassen.

2013 er et spesielt år for Hedalen menighet – kirken er 850 år og vi feirer gjennom hele året. Det har allerede vært mange interessante foredrag i kirken, teatertablå utenfor kirken og det hele toppet seg vel med festgudstjenesten 23. juni.

Høsten fortsatte med skolebesøk fra alle kommunens skoler, de var innom kirken, jubileumsutstillingen og Bautahaugen samlinger. Det har vært temakveld om smijernet i kirken og snart blir det konsert med Hemsing, ny temakveld (denne gang om gravferdstradisjoner) og tilslutt en høytidsgudstjeneste med avslutning av jubileumsåret.

Hedalen menighet kan klappe seg på skulderen og være fornøyde med det store og innholdsrike programmet for 2013. Dette året har vært med på å skape større interesse for Hedalen, Sør-Aurdal og Valdres. Det har også igjen vist at Hedøler er stolte av bygda si, de tar vare på kirka si og dugnadsånden lever!