Frivillighetens slitasje og viktigheten av fysisk aktivitet

GEIR STILLINGEN

Som innflytter i bygda er jeg stadig like imponert over alle aktivitetstilbud som rører seg i Hedalen. Det tror jeg flere også tenkte over i mars da det virket som om alle skulle arrangere årsmøtet sitt samtidig.

Våre ungdommer skal i hvert fall ikke kunne klage over at de kjeder seg og har manglende tilbud på fritida. Det er nok heller slik at det i perioder har vært et prioriteringsproblem å planlegge hva kveldene skal brukes til.

Det er lett å glemme alle de voksne og ungdommene som står bak alle disse tilbudene når en frakter ungene sine hit og dit. Og når det er så mange aktivitetstilbud, må det selvsagt også settes begrensninger og gjøres prioriteringer for å få tida til å strekke til. Skal en da velge seg aktiviteter som gir sosial trening og gode opplevelser, eller aktiviteter som i tillegg til dette også gir frisk luft og trening av kroppen?
 
Alle disse aktivitetene driver seg ikke selv. Det ligger masse arbeid bak det å drive f. eks skytterlag, ungdomslag, idrettslag og 4H. Dette arbeidet utføres av ildsjeler som ofte er involvert i flere grupper og lag samtidig. Mitt inntrykk er at folk er veldig positive og sier ja til å stille opp i det meste når de blir spurt direkte. Dessverre er det mange ganger de samme som blir spurt nettopp fordi man da regner med et ja.

I skrivende stund skal Røde Kors, Idrettslaget og Løypelaget arrangere Høgdespretten. En e-post, der folk ble oppfordret til å si ifra om hva de kunne hjelpe til med, ble sendt rundt til de foreldrene og kontaktpersonene som i vinter allerede har blitt belastet av skigruppa med å arrangere skirenn, skitreninger og kjøre løyper. Etter tre dager kom den første responsen fra en som ikke kunne være med! Auda! Klarer vi å arrangere noe når ingen ser ut til å ha lyst?

Men så begynte snøballen å rulle. Folk jeg traff på butikken eller på Valdresmesterskapet i stafett, tok nevnte e-post opp på eget initiativ, og plutselig hadde vi flere på lista som kunne stille. På styremøtet i idrettslaget ble resten ordnet – vi er i rute! (Alt ordner seg for snille gutter). Synd at de fleste av navnene har figurert på diverse av listene mine fra tidligere i vinter.

Hva gjør man dersom aktiviteter kolliderer eller timeplanen ikke strekker til? Personlige meninger er lov å komme med i en kommentar på hedalen.no, ikke sant? Av kveldsaktiviteter som en bør velge for ungene og seg selv, bør en i hvert fall sørge for at det er minst én fysisk aktivitet fast i uka hele året. Resten av timeplanen kan så fylles opp med alt en måtte ha lyst til av andre ting.

Når junior på 6-7 år sier at han eller hun ikke vil på trening den kvelden, så kan et enkelt «Joda, det skal du» være din måte å sikre gode rutiner på for et framtidig sunt liv. Det er faktisk slik at barn ikke alltid tar de beste beslutningene selv, og et liv foran en skjerm er noe vi skal unngå selv om det betyr litt krangling.

Når det er sagt, så veit jo de fleste at en eller annen form for mosjon hver dag er det aller beste. Helgene blir best dersom en har brukt litt tid på å være ute med ungene, enten det nå dreier seg om en arrangert aktivitet, en gåtur i skogen eller enkel vårrydding på gardsplassen.

I min jobb ved leirskolen og mange år som gymlærer på en ungdomsskole har jeg erfart at den fysiske formen til norske ungdommer er nedadgående, veldig nedadgående! Vi ser at flere er så innarbeidet i det å gå på asfalt eller et stuegolv at bare det å ta seg fram på en sti uten å snuble i steiner og røtter for hver meter er en utfordring i seg selv. Total utmattelse fra å gå 10 kilometer i rolig tempo skal ikke skje med en 12-åring!

Hva vil så undertegnede si med denne kommentaren? Først og fremst takke alle som bidrar til at vi har ei levende bygd tuftet på frivillig innsats. Jeg håper at flere kan komme på banen i de ulike lagene/aktivitetene/arrangementene slik at slitasjen ikke blir for stor på enkelte personer og familier. Slik opprettholder vi et sunt, mangfoldig og morsomt fritidstilbud til alle.

Ta kontroll over barnas fritid! Minst en av aktivitetene bør være noe som bryter fram svetten i panna; det får alle igjen for når de blir eldre.