Mens vi venter på jul

RAGNAR GARLIE 

Andre søndag i advent er over, og de fleste av oss har enten så smått begynt, eller i hvert fall tenkt at de må snart få begynt, med juleforberedelsene.

Jula er en viktig høytid for store og små, så her nytter det ikke med lettvinte løsninger. Her er det feiring med alt tilbehør, og det er bare og gasse seg i sammensatte ord for å beskrive alt som hører jula til. Julekaker og julebrus. Julelys og juleduker. Juleribbe og julepølser, og ikke og forglemme juletre og julegaver.

Ikke rart julefreden må vente på å senke seg med alle de juleforberedelsene som skal til før julehuset har fått julevasken og julepynten er pyntelig drapert utover for å skape den rette julestemningen. En kan formelig høre julestresset ligge under sofaen å knise forventningsfullt mens det driver og aler opp hybelkaniner i de innerste krokene, bare for å sende dem fram når du egentlig trodde at du hadde fått kontroll på bestanden.

Hagen og husets utside må også få sin dose med jul. Man kan for eksempel ta en forsiktig variant med utejuletre. Dette var noe de før bare hadde på butikken, men ettersom de fleste etter sigende handler så mye på nett og derfor er sjeldnere på butikken, kan det jo være greit å ha sitt eget. Noen legger stilen mer opp mot julegate, det vil si at man henger opp noe lys i det man har av trær som allerede står der og eventuelt kompletter med noe lys på huset.

Noen går «all-in» slik at uteområdet mest ligner på brua på USS Enterprise, men da bemannet med nisser og reinsdyr. Det at jula varer helt til påske, vil nok snart være mer reelt, ettersom noen av ledningene til alt dette gjerne fryser fast.

For at vi skal være ute i god tid med å anskaffe alt vi trenger til alle disse juleforberedelsene, en aktivitet kjent som julehandelen passer butikkene på at vi i god tid får mer eller mindre iøynefallende påminnelser på at julehøytiden nærmer seg, og alle vet at det kan være lurt å unngå julerushet.

I år observerte jeg første juletre i et butikkvindu midt i Oktober, og innen  november var butikkene like tematisk ensporete som TV under vinter-OL.

Jeg må innrømme at denne hyperkommersialiseringen av jula provoserer meg noe. For det første er jeg nesten lei av jula innen julekvelden kommer. For det andre skapes en hel del «tomme» behov som bare fører til økt forbruk og mer forurensing. Ta bare adventskalendere før og nå. De gamle hadde en liten plastbit en kunne henge på juletreet, eller en liten sjokoladebit som en kunne suge på enda det ikke var lørdag.

Dagens adventskalendere er et sorteringssystem som skal fylles opp med kalendergaver. (Jeg er sikker på at det ordet ikke stod i ordboka da jeg gikk på skolen.) Med andre ord skal vi varme opp med 23 smågaver før vi virkelig slår til med «de ordentlige gavene» på den store kvelden. Nissens små hjelpere, til vanlig kalt kinesere,  setter fabrikkene i høygir og sender oss alt vi greier å ta unna. Til slutt er kontoen like tynn som vi selv skulle ønske at vi var etter tre julebord og fire juleselskaper.

Derfor prøver jeg å melde meg litt av karusellen. Jeg er ferdig med julekvelder der jeg har gledet meg mer til å få lagt meg for natta enn til pakkene. Juleforberedelser skal skje, om ikke i god tid, så i hver fall i moderat tempo. Hvis en ikke rekker å kose seg med å stelle i stand til jul, er jo halve moroa borte.

Så hvis du har lyst på å komme innom på en kaffekopp, er antagelig de siste dagene før jul som passer best på hele året. Alle andre prosjekter er så langt det er mulig, parkert. Julestresset sitter maktesløst og innestengt under sofaen bak alle hybelkaninene det ikke har fått sendt ut, for der blir det støvsugd først lille julaften når treet er satt på plass.

Og når jeg sitter der og ser at det meste av huset er rent, og resten er rent nok, og julepynten som gutta laget, da de vår små er kommet på plass ved siden av julekrybba, da setter jeg meg godt til rette og tenner lysa under englespillet før jeg skal bære opp igjen pappeskene til julepynten på loftet.

Så sitter jeg der og hører på de vare små plingene og kjenner julefreden sige inn i kroppen,  og hvis jeg hører ekstra godt etter, nå som jeg har fått blinkende LED-lys og jule-rap ut av hodet, så står juleevangeliet i bokhylla og hvisker fram julens glade budskap.