 |
Vintereventyr, turapi og allsidig dugnad
LINE WERMUNDSEN MORK
Her
sitter jeg midt i vintereventyret på hytta på Søbekkseter og skriver,
med flotte idrettsprestasjoner og mye glede på TV’en i bakgrunnen. Helt
greit med en innedag etter en fantastisk skilørdag.
Mitt første bekjentskap med Søbekkseter var et leirskoleopphold i ungdomsskoletiden. Jeg husker enda turen til Vassfarplassen. Jeg var så heldig å få flere leirskoleopphold i skoletiden, og oppholdet på Spiterstulen en uke i mars i 6. klasse gjorde stort inntrykk. Norsk vinterfjell på sitt mest imponerende, slett ikke hverdagskost.
I bilen på vei opp til hytta denne helgen hørte jeg på flere podcaster med Friluftsmagasinet. Leirskolepolitikk var temaet. Dessverre er det mange kommuner som ikke lengre sender skolebarn på leirskole. Økonomien bestemmer, det blir kortere overnattingsturer i nærmiljøet isteden. Vel og bra det, jeg er veldig glad i kortreiste turer, men noe av det unike med leirskoler er muligheten for elevene til å oppleve en annen del av norsk natur enn den hjemlige. Kystbarn bør få oppleve fjellet og omvendt. Én uke, én gang i løpet av ti år på skolen. Slett ikke råflott, mener nå jeg, og en flott investering for framtiden, men altså for dyrt for mange kommuner, dessverre.
Kommuneøkonomien engasjerer meg også på et annet område om dagen, nemlig i driften av løypelaget. Hvor mye folkehelse ligger det ikke i tilrettelagte skiløyper? Jeg fikk et nytt favorittord sist uke: Turapi! Det ligger masse turapi der ute i løypene våre! Tilsynelatende helt gratis - men helt gratis er det tross alt ikke.
Vi får ingen kommunal støtte til drift av løypelaget. I det lengste hadde vi håpet på kommunal bistand til å sende ut giroer for innbetaling av løypebidrag. Kommunene sitter på adresselistene og har derfor helt andre muligheter til å nå fram enn løypelagene. Dessverre ble det ikke slik i år heller, giroene fulgte som innstikk til Valdresmagasinet 7. februar. Jeg håper bare at riktig mange har funnet og brukt den!
Nå gleder vi oss over flotte, norske prestasjoner i vinter-OL. Slik vil vi ha det også for framtiden. Men da må vi skape gode muligheter for barn og bredden. For eksempel med leirskoler og skiløyper. Rimelig og langsiktig.
Jeg må benytte anledningen til å avslutte denne kommentaren med å sitere Facebook-statusen til en venninne i Holmestrand, med et par små modifiseringer av navn og nummer i hennes tekst:
| Jeg kan
ikke kjøre løyper, og jeg kan ikke mekke ødelagte løypemaskiner.
Men jeg har likevel lyst å bidra! Jeg utroper herved fredag 14.
februar til «Løypedagen». Da skal jeg jobbe ½ dags dugnad for
Hedalen Løypelag på jobben, og pengene skal gå uavkortet til
drift av løypenettet)! Blir DU med? Vær snill og del denne så
blir vi mange! La 14. februar bli dagen da hyttefolk og
innbyggere i Hedalen reiser seg i et unisont TAKK til
løypegjengen! |
-
PS. Pengene skal inn på Hedalen løypelags konto nr. 6185 05 30490
Og etter en halv dags dugnad venter kanskje bilturen til hytta? Jeg håper jeg møter mange blide fjes i løypene i vinterferien!