Bautahaugen
samlinger
ELLING FEKJÆR
I 1814 fikk vi vår egen grunnlov i Norge. Vi var fortsatt ikke et selvstendig land. På slutten av 1800-tallet blåste det en sterk nasjonal frihetstrang over landet vårt. Folk fikk behov for å samles for å skape en ”blest” og lage en opinion mot Sverige.
Nasjonalfølelsen var sterk, og det var stort behov hos det norske folk for å dyrke norsk kultur bl.a. gjennom å samle gamle hus, bruke norske folkedrakter (bunader), malerkunst.
Museumstanken i Norge vokste fram, og Maihaugen ble grunnlagt i 1898 og Valdres Folkemuseum i 2001. I 1902 ga daværende eiere av Nordre Braka den gamle dansarfeten (danseplassen) Jonsrudhaugen til bygda til et samlingssted for bygda.
Bautahaugen ble det tredje eldste museet i Oppland. Her ble i tillegg til
dans og moro for ungdom, arrangert sammenkomster med folkeopplysning bl.a.
om nasjonalismen. Den første bauta ble her reist i 1905, og haugen fikk da
navnet Bautahaugen.
Her kom steinbord med steinstoler omkring. På bordplata ble i 1905 hugget inn navnet til vår første statsministeren i Norge Et annet lite steinbord ble hogget inn navnet på Dronning Maud og Kronprins Olav. På den store, jordfaste spelemannssteinen - ble det hogget inn navnet på vår første konge i Norge , Kong Haakon. Steinen ble omdøpt til Kongesteinen. Her er nå hogget inn navnet på Kong Harald og Dronning Sonja etter deres navnetrekk de gjorde da de besøkte Bautahaugen for få år tilbake.
Hver eneste 17. mai fra 1905 og siden har bygda vært samlet på Bautahaugen til feiring av vår nasjonaldag. Uttallige er de stevner og arrangement som er avholt på Bautahaugen gjennom tidene – ikke bare for hedøler, men for hele Valdres og omkringliggende bygder.
Det tok mange år før det kom hus på Bautahaugen. I dag har Bautahaugområdet hele 15 hus og med ca. 20 da variert og enestående verdifullt kulturlandskap. Den første kjerrevegen gjennom Hedalen bygd her på 1830-tallet går gjennom museumsområdet. Denne vegen med sine rodesteiner er en attraksjon i seg selv.
Selve Bautahaugen har hus som på en gammel Hedalsgard med stuggu, stabbur og låve med kjørevandring. I 2002 kunne museumshuset – Brakastuggua – åpnes og med brannsikkert magasin /depot/toalettanlegg i underetasjen. Her har Opplandsarkivet en avdeling. Et lite tjern er gravd ut nedenfor selve haugen. Her er anlagt et Vassfarmuseum med fiskebu og båthus. På øvre siden av gamlevegen er her årestuggu og et lite hus laget i stravkonstruksjon (slik stavkirkene er konstruert) med utstilling fra Den eldre og yngre jernalder.
På nedsiden av vegen ligger Bautahaugsetra med seterbu, ku- og småkrytyrfjøs og dobbelt løe. Her er også steiner/bauta med inskripsjon. Husmannsplassen Brakadokka er innlemmet i Bautahaugen. Her er stuggu/bygning og låve og et flott, lite stabbur. På plassen foran er anlagt amfi, hvor flere større sammenkomster er avholdt som skuespill, konserter og andre arrangement. Alle hus har permanentutstilling av gammelt, flott inventar og utstyr. Gjennom området går lysløypa. Dette som et aktivum. Natur- og kulturstien går fra Bautahaugen og nordover mot stavkirken.
Til
Bautahaugen Samlinger hører den store og verdifulle mølla ved Hedalselva og
en gamle badsstuggua: Denne ligger mellom Brunbakke og Bergsrud . I
2002 fikk Bautahaugen Samlinger den store testamentariske gaven –
slektsgarden Bergsrud. ( Eget oppslag vil komme om Bergsrud)
Bautahaugen ble i 1902 gitt som en folkegave til bygda, og gjennom alle tider har Sør-Aurdal kommunestyre oppnevnt styret for museet. Kommunestyret har imidlertid gjort vedtak om ikke å oppnevne styre heretter. Bautahaugen Samlinger er organisert som en stiftelse med egne vedtekter godkjent i Brønnøysund. Årsmøte skal avholdes hvert annet år innen utgangen av mars. Her skal bla velges eierstyre for Bautahaugen Samlinger.
Årsmøte 2014 avholdes på skolen i Hedalen 27. mars, og stemmerett har alle hedøler.
Etter konsolideringa er selve Bautahaugen en del av Valdresmusea as. Dette driftsselskapet har ansvar for drift av selve Bautahaugen, men har ikke noe med eierforholdet å gjøre. På grunn av dårlig økonomi, makter ikke Valdresmusea å bruke alle de store mulighetene som ligger i Bautahaugen. Heldigvis har vi nå vaktmester i 40 % stilling og Valdresmusea lønner også omviseren noen uker om sommeren.
Bautahaugen har en meget aktiv og flott venneforening. Den fyller museet med utstillinger, arrangement og aktivitet av ulike slag. Uten venneforeningen og alt det dugnadsarbeid de legger ned, ville Bautahaugen blitt et stille og øde museum. En egen møllegruppe er midt i prosessen med å sette i stand mølla ved Hedalselva.
Bautahaugen Samlinger er en virkelig kulturhistorisk perle. Museet ligger midt i bygda og har store muligheter i seg. Eierstyret ønsker at flest mulig hedøler møter opp på årsmøtet 27. mars og engasjerer seg til det beste for Bautahaugen – som er en viktig attraksjon og kulturhistorisk senter i denne del av Valdres.