 |
ELDOR BRÅTHEN
For
to-tre uker siden fikk jeg invitasjon til et møte på Tingvoll.
Invitasjonen kom fra plan- og miljøkonsulent Aud Berit Anmarkrud i
Sør-Aurdal kommune og var sendt til: «Ressurs- og kompetansepersoner
innen kulturminner og lokalhistorie i Sør-Aurdal».
Man kan bli innbilsk av mindre inntil
man begynner å tenke og finner ut at det sannsynligvis eksisterer en del
tylfter med brave sør-aurdøler som fortjener betegnelsen vel så bra.
Deretter tenker man litt til og finner ut at nå er det om å gjøre å få
disse folka på banen. Hva dreier det seg om?
I Kulturminnelova finner vi følgende definisjon: « Med Kulturminne mener
vi alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder
lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller
tradisjon til.»
Målsetting:
«Styrke Valdres som attraksjonsverdi gjennom natur -og kulturarven.»
Delmålene er å utvikle våre konkurransefortrinn i forhold til andre
regioner, øke kunnskap og interesse lokalt, og utvikle tverrfaglige
samarbeidsmodeller for lokal forvaltning av natur- og kulturarven.
Utgangspunktet er et nasjonalt satsingsprosjekt: « Kunnskapsløftet for
kulturminner.»
Prosjektet administreres nasjonalt av Riksantikvaren og på fylkesnivå av
kulturadministrasjonen i Oppland fylkeskommune. Til denne satsinga har
Sør-Aurdal og andre Valdreskommuner fått 100 000 kroner fått hver. Først
ute med registreringsarbeidet er Vang og Sør-Aurdal, og Sør-Aurdal har
definert inn følgende hovedsatsingsområder:
1. Gamle ferdselsveger gjennom
kommunen. (Kan noen fortelle meg hvor Pøttedalsmyra er hen? Rote nr. 15
i rotefordeling fra 1873 var strekningen Nerby - Pøttedalsmyra. Rote nr.
16 gikk fra Pøttedalsmyra til Begnadalen skole. I 1863 var det ei rote
fra Finnsbekken ovenfor Vegamotet til Hedalen kirke. Spekulerer vi litt
videre, ligger det da nær å tenke at vegen Tollefsrud – Nerby supplerte,
og etter hvert avløste, Gamlebakka, som prost og eidsvollsmann Stabel
fikk til noen tiår tidligere, en gang mellom 1863 og -73. Tilbake til
spørsmålet: Eksisterer navnet «Pøttedalsmyra», eller har myra fått nytta
navn? Hva heter den i så fall i våre dager?)
Satsingsom.åde nr. 2: Stavkirkene.
3. Vassdragshistorie med: Skogbrukets historiske verdikjede fra hogst
til trevirke/produkt, kraftverk, damperi, mølleindustri.
4. Skoghistorie: kombinasjon skogbruk, jordbruk, fangst. Historien i
Vassfaret.
5. Andre aktuelle fokusområder: Tusenårsstedet Vangen, Bangsmoen og
Ulekirketomta. Krigshistorie. Stølsdrift.
Jeg har vært på ett møte og skal på et til. Heldigvis sammen med en del
folk som kan mer enn jeg kan. På neste møte, 25. februar, skal vi
diskutere satsingsområder spesielt knyttet til TurApp, men også
kulturminne-prosjektet.
TurAppen er valgt som samarbeidspartner for å «presentere attraksjonene
i Valdres på en begeistrende måte gjennom foto, tekst, kart og gps-
spor.»
Med oss på forrige møte var Dag
Nordsveen som steller med TurAppen, prosjektkoordinator i Valdres natur-
og kulturminnepark Katarina Sparstad, og miljøvernkonsulenten. De blir
med også på neste møte.
TurAppen har kort tidsramme. Den skal lanseres i juni, og vi bør visst
helst bli enige om hva som skal inn på Appen allerede nå den 25. Vet du
om stier og kulturminner som bør inn, er det om å gjøre å reagere svært
raskt.
Blant tema som kan kartlegges eller jobbes videre med, nevner jeg her:
- Næringsfiske.
-Hestesleper (tømmerrenner for hest).
- Tømmerkoier
- Bekkekverner
Nå vet du litt om hva det blir arbeidd med. (Jfr. hovedsatsingsområdene
som kommunen har skissert). Jeg innledet med å si at jeg tror her finnes
mange ressurs- og kompetansepersoner. Hvis du ikke er alt for beskjeden,
er du antakelig en av dem. I dette tilfelle må det også være lov å
«angi» andre. Katarina trenger navn på kontaktpersoner.