Sist oppdatert: 03.02.2014 19:45

De siste fødte i Vassfaret … og litt til

  JAHN WILHELM BERG

Som slektsforsker har jeg lært at nøyaktighet er en forutsetning for et best mulig resultat. Hovedkilden i dette arbeidet er kirkebøker og folketellinger.

Det man finner her, er det nærmeste man kommer sannheten. I annet lokalhistorisk arbeid er også disse kildene viktige hjelpemidler. Studerer man kildene grundig, kan man danne seg et godt bilde av hvor en familie har bodd over en lengre periode.

Bøker og artikler
I mange år har jeg samlet på bøker og artikler om Vassfaret. Mye er skrevet om dette vakre området. På hytta hadde vi Per Hole og Nils Vikers praktbok ‘Vassfaret’. Med den startet vassfareventyret for min del. Det var utrolig spennende og lese om mystikken på Vassfarplassen, og selvfølgelig om Berte Skrukkefyllhaugen. Da drømte jeg meg tilbake i tid og skulle ønske jeg hadde kunnet oppleve det veiløse Vassfaret med stier og kjerreveier.

Feil og unøyaktigheter
Etter hvert så jeg at i denne litteraturen var det en del feil og unøyaktigheter. Dette gjelder både eldre og nyere bøker/artikler. Siden de eldste blir brukt som kilde, blir jo feil dratt med over i de nye. Nå vil sikkert noen mene at det ikke er så nøye om en person som er født i 1908 står oppført i en bok som født i 1910, eller om en plass ble fraflyttet 4 år før den egentlig ble det. Min mening er nå at slike ting må være mest mulig korrekt. Så får heller noen irritere seg over at enkelte har en ‘sykelig’ trang til nøyaktighet!

Vassfarplassen
Vi starter på Vassfarplassen. Her har alle tidligere forfattere og skribenter vært enige om at Gudbrand Tollefsen Bjerke (1879–1962) var den siste eieren som bodde og brukte denne idylliske plassen ovenfor Nevlingen. Da han flyttet herfra, skulle ingen flere ha dyrket jorden, og ingen unger fylle tunet med latter og gråt! Men slik endte det ikke:

Gudbrand kjøpte Vassfarplassen av fetteren Mikkel Gudbrandsen (f. 1880) i august 1902. Han var født på Vassfarplassen, men vokste opp på Bjørke. De første fem årene bodde han alene her, men i november 1907 fikk han permanent selskap. Da giftet han seg med Hedalsjenta Karine Olsdatter Grøv (1879–1952). Ved siden av gården drev Gudbrand med tømmerkjøring om vinteren og i brøtningen om våren.

I september 1908 ble sønnen Thorleif født. Han var den siste som ble født på Vassfarplassen, og den nest siste i Vassfaret for øvrig. Men allerede året etter måtte familien forlate Vassfarplassen. En annen fetter av Gudbrand tok nå gården på odel. Dette var den før nevnte Mikkels bror Gudbrand Gudbrandsen (1888–1915), eller Vesle Gudbrand som han ble kalt. Karine og Gudbrand flyttet nå til hennes foreldre i Hedalen. Siden kjøpte de eiendommen Kvernbråten i Nordbygda på Nes i Ådal.


I følge tidligere Vassfarlitteratur skulle Vesle Gudbrand bare ha sine fiskegarn inne på det store stabburet og ellers ta turen inn hit fra Hedalen for å fiske når han følte for det. Overnatte på gården sin skulle han heller aldri ha gjort, det var han for redd til!

Men Gudbrand var ikke så skvetten som mange skulle ha det til, han flyttet inn på sitt fødested. I 1910 flyttet det flere inn på Vassfarplassen. Fra Hedalen kom det en familie på to voksne og to barn. Kona i denne familien het Marit Johansdatter (1878–1944), og hun var datter av selveste Berte Skrukkefyllhaugen. Sammen med mannen Ole Andreas Gulbrandsen (1878–1940) ble de forpaktere av gården.

Gudbrand ble da gårds- og skogsarbeider på sin egen gård. Marit og Ole Andreas giftet seg i Hedalen stavkirke våren 1903, og hadde sønnen Gudbrand (f. 1905) og datteren Gudrun (f. 1909). Begge barna var født og døpt i Hedalen. Hvor lenge Marit og familien bodde på Vassfarplassen, er ikke så godt å si. De flyttet etter hvert til Bagn der de kjøpte gården Lafton i 1927, men hadde da bodd her i flere år. Ole Andreas skal ha begynt å arbeide på sliperiet i Bagn i 1917. Kanskje bodde de i Vassfaret frem til da?

Det som er helt sikkert, er at Gudbrand i 1912 solgte Vassfarplassen, eller Nevlingmoen som gården heter i folketellingene, til Anders Torgrimsen Holte (f. 1879) og Einar Torgrimsen Holte (f.1888). Anders og Einar var fra gården vestre Holte i Ådalen. Vesle Gudbrand levde ikke mange årene etter dette. En av de siste dagene i oktober 1915 druknet han i Nevlingen, bare 27 år gammel. I kirkeboken for Hedalen står det følgende:
‘Ugift, arbeider Gudbrand Gudbrandsen Vasfaret. Født:1888, Fødested: Vasfaret, Død: 29. oktober 1915. Begravet: 4. november 1915 og bosted: Vasfaret’
I kirkebøkene kalles Vassfarplassen for ‘Vasfaret’, så det er ingen tvil om at Gudbrand fortsatt bodde der etter at han solgte gården.

Olsonheimen
Før vi avslutter, tar vi en tur lengre inn i Vassfaret. Vi skal helt til Hallingdal og Olsonheimen. Igjen må vi forandre litt på den før nevnte vassfarlitteraturen. Det har blitt hevdet, til og med i store overskrifter, at Tilla Wold var den siste som ble født på denne avsidesliggende plassen. I flere bøker står det også at hun var den siste som ble født i Vassfaret.

Tilda Kristine, som er hennes fulle navn, ble født i 1906. I 1909 ble broren Oskar født som den siste på Olsonheimen og i Vassfaret for øvrig.

Foreldrene deres var Rangdi Halgrimsdatter (1880–1971) og Hans Kristian Olsen (1878–1955). De giftet seg i Flå kirke våren 1906. Ikke lenge etter at Oskar var født, flyttet de til Hof i Vestfold. Når jeg før har nevnt at Gudbrand Bjørkes sønn Thorleif ble født på Vassfarplassen i 1908, så må nok Tilla finne seg i å være den tredje siste som er født i Vassfaret!

Kilder

  • Kirkebøker for Sør-Aurdal
  • Kirkebøker for Nes
  • Kirkebøker for Flå
  • Folketellinger
  • Nationen 29.12.1962
  • Gjermundsen: Gard og Bygd i Sør-Aurdal
  • Akervold/Akervold: Vassfaret-natur, dyr, folk og historie