Sist oppdatert: 06.02.2014 06:44

Ekorn – gråverk

  TROND ØIGARDEN
Ekornet skifter pels to ganger i året, det har rødbrun pels om sommeren og grå om vinteren. Buken er hvit hele året. Den grå vinterpelsen kalles gråverk.

Gråverk var tidligere vanlig pelsfôr i kapper, særlig på kapper fra middelalderen sees det karakteristiske mønsteret. Gråverk er et begrep i heraldisk terminologi, i reglene for utforming og farge på våpenskjold. Gråverkmønsteret består av rader med bjellelignende figurer, vanligvis annenhver blå og hvite, eventuelt sølv og hvitt.


Skjold med gråverk i moderne utforming (Wikipedia)

Madonnaen i Hedalen stavkirke har gråverksfôr i kappa, dette sees som et regelmessig mønster i blått og hvitt. En del av fargene er borte på den originale Madonnaen, men på kopien vises mønster og farger slik det var opprinnelig. Fôret på kappen til Jesus er derimot fôret med pels i rødbrunt og hvitt mønster. Dette skal antagelig indikere sommerpels av ekorn.

Gråverk har fra gammelt av vært en handelsvare, og i mellomkrigstida fikk det også nasjonaløkonomisk betydning. Prisen var på det høyeste 3,27 kroner for et skinn og i toppåret 1935 ble det eksportert 560 000 skinn.
Det er nok ikke mange ekorn som blir skutt lenger, men det er også andre farer forbundet med oss mennesker, særlig biler tar mange ekornliv.

Det er ikke hyggelig å se denne lille gnageren ligge flatklemt på asfalten. Derimot er det trivelig å treffe på ekornet i skogen, når det spurter oppover en trestamme, for plutselig å stopp for å sjekke om det virkelig var fare på ferde. Ekornet er også en artig gjest på fuglefôringa, der dens akrobatiske øvelser for å få tak i godbitene kan studeres. Det kan være lurt å bruke fôringsautomater, ellers kan ekornet forsyne seg grovt av solsikkefrø, jordnøtter og meiseboller som var tiltenkt fuglene.


Er det noen godbiter på fuglebrettet i dag?


Det er lov å prøve seg!

Kilder:

Engelstad, F. 1990. Ekornet. I: Semb-Johansson, A. & Frislid, R. Norges dyr, Pattedyrene 3. J.W. Cappelens Forlag, Oslo.

Harby, S. 1990. Hedalsmadonnaen – en gjenoppdagelse av middelalderens maleteknikk. Nicolay, Arkeologisk tidsskrift 54(2): 3-9.

Øigarden, A.H. 2013. Hedalen stavkirke – en pilegrim vender tilbake. Novus forlag, Oslo.

Wikipedia