|
TROND ØIGARDEN
Ekornet skifter pels to ganger i året, det har rødbrun pels om sommeren
og grå om vinteren. Buken er hvit hele året. Den grå vinterpelsen kalles
gråverk.

Gråverk var tidligere vanlig pelsfôr i
kapper, særlig på kapper fra middelalderen sees det karakteristiske
mønsteret. Gråverk er et begrep i heraldisk terminologi, i reglene for
utforming og farge på våpenskjold. Gråverkmønsteret består av rader med
bjellelignende figurer, vanligvis annenhver blå og hvite, eventuelt sølv og
hvitt.

Skjold med gråverk i moderne utforming
(Wikipedia)
Madonnaen i Hedalen stavkirke
har gråverksfôr i kappa, dette sees som et regelmessig mønster i blått og
hvitt. En del av fargene er borte på den originale Madonnaen, men på kopien
vises mønster og farger slik det var opprinnelig. Fôret på kappen til Jesus
er derimot fôret med pels i rødbrunt og hvitt mønster. Dette skal antagelig
indikere sommerpels av ekorn.


Gråverk har fra gammelt av
vært en handelsvare, og i mellomkrigstida fikk det også nasjonaløkonomisk
betydning. Prisen var på det høyeste 3,27 kroner for et skinn og i toppåret
1935 ble det eksportert 560 000 skinn.
Det er nok ikke mange ekorn som blir skutt lenger, men det er også andre
farer forbundet med oss mennesker, særlig biler tar mange ekornliv.
Det er ikke hyggelig å se denne lille gnageren ligge flatklemt på asfalten.
Derimot er det trivelig å treffe på ekornet i skogen, når det spurter
oppover en trestamme, for plutselig å stopp for å sjekke om det virkelig var
fare på ferde. Ekornet er også en artig gjest på fuglefôringa, der dens
akrobatiske øvelser for å få tak i godbitene kan studeres. Det kan være lurt
å bruke fôringsautomater, ellers kan ekornet forsyne seg grovt av
solsikkefrø, jordnøtter og meiseboller som var tiltenkt fuglene.

Er det noen godbiter på fuglebrettet i
dag?

Det er lov å prøve seg!
Kilder:
Engelstad, F. 1990.
Ekornet. I: Semb-Johansson, A. & Frislid, R. Norges dyr,
Pattedyrene 3. J.W. Cappelens Forlag, Oslo.
Harby, S. 1990.
Hedalsmadonnaen – en gjenoppdagelse av middelalderens maleteknikk.
Nicolay, Arkeologisk tidsskrift 54(2): 3-9.
Øigarden,
A.H. 2013. Hedalen stavkirke – en pilegrim vender tilbake. Novus
forlag, Oslo.
Wikipedia |
|