- Staten kommer ikke med mer penger

Økonomien i Sør-Aurdal kommune er på vei mot stupet. Den utfordringen kan løses gjennom å øke inntekter, reduserte utgifter – eller en kombinasjon av begge alternativene.

Kommunestyret fikk tirsdag høre et engasjert foredrag av seniorrådgiver Håvard Moe i KS-konsulent. Han tok utgangspunkt i KOSTRA-tall fra 2012.

Mante til ansvar
– Hvordan kan vi få pengene til å strekke til? spurte Moe. – Vår evne til å konsumere tjenester i dette landet, er absurd. Sør-Aurdal kommune har ikke mange penger, og det er politikernes oppgave å si fra når tjenestene er gode nok. Det er dessuten en politisk oppgave å legge fram budsjetter som er i balanse.

Må fange opp endringer
Moe pekte på flere utfordringer kommunen står overfor. Befolknings-sammensetningen endrer seg, og innbyggertallet går ned. Kommunen har tatt utgangspunkt i driftsnivå fra tidligere år, men dette er en utfordring fordi inntektene ikke øker nok.

Øk inntektene
Seniorkonsulenten så få problemer med å innføre eiendomsskatt og viste til at han selv i en periode hadde hatt langt større årlige utgifter i forbindelse med SFO for sine barn. Han minte også politikerne om at det er flere inntekter som kan økes. Blant annet gjelder dette avgifter til byggesaksbehandling, vann og kloakk.

Moe mente kommunen også bør vurdere høyere brukerbetalinger for andre tjenester. – Vi har en steinrik befolkning som kan betale mer for det de mottar.

Staten gir og noen tar
Sør-Aurdal kommune er en typisk distriktskommune. Barnetallet synker og resten av befolkningen er godt voksen. SAK får 30,9 millioner ekstra for å ivareta disse utfordringene. Dessuten får kommunen 5,4 millioner ekstra ettersom den er en kommune med store geografiske avstander. Likevel er Sør-Aurdal en lavinntektskommune. Selv om frie inntekter har økt, blir dette spist opp av blant annet prisstigning, lønnsvekst og nye oppgaver.

Områder som bør vurderes
På områdene skole, kirke, plan, miljø, vann, avløp og renovasjon har kommunen til dels betydelig høyere utgifter enn landsgjennomsnittet.

SAK bruker 8,3 millioner mer på skole enn landsgjennomsnittet. Problemet er at elevtallet stuper. En klarer ikke å kutte tilsvarende i utgiftene. Dessuten brukes 25 % av lønnsutgiftene til tilrettelagt undervisning. Prognosene framover sier videre at elevtallet i kommunen skal ned med 50 barn til. Dermed vil problemet forsterke seg.

Miljøarbeidertjenesten
Det ser også ut til at en har en prioriteringsutfordring innenfor pleie og omsorg. Miljøarbeidertjenesten er vesentlig dyrere å drifte enn i kommuner det kan være naturlig å sammenligne seg med.

Optimist tross alt
– Tjenestenivået i kommunen er for høyt i forhold til midlene som kommer inn. Vi vil mangle minst 13 millioner kroner i 2015 dersom vi vi ikke tar grep, sa rådmann Erland Odden. Han mente en kombinasjon av reduserte utgifter og økte inntekter er veien å gå.  Både kortsiktige og langsiktige tiltak er aktuelle. – Utfordringene kommunen står overfor, lar seg løse.

Politisk behandling
Tirsdagens møte var starten på en ny spareprosess. Tirsdag 21.1. får et utvidet formannskap saken til behandling, og 13.2. kommer saken opp i kommunestyret.