Presentasjon av KS-konsulent sin skolerapport

På kommunestyremøtet torsdag 19.6. presenterte Dag Langfjæran rapporten Alternative skolestrukturer – bemanningskostnader og kvalitet. Referatet nedenfor er basert på notater Guro Skinnes gjorde for Hedalen.no.

Konsulenten presiserte at det er mange hensyn å ta i et lokalsamfunn. Økonomivurderingene i oppdraget er avgrenset til bemanningskostnader. Bygningsmessige forhold eller andre forhold knyttet til flytting/byggina av ny skole/kapasitet på øvrige skoler er ikke vurdert.

Rapporten er altså en ren simulering av kostnader knyttet til bemanningssituasjonen ved alternativene. Det er også gjort noen generelle vurderinger av kvalitet, ut fra erfaring og forskning.

Geografien i Sør-Aurdal gjør at skoleskyss vil få fokus. Dette er grunnen til at det er et eget kapittel om dette i rapporten.

Det er kommunen som må ta beslutningene, mens KS har gitt noen klare anbefalinger. Det er viktig å skynde seg langsomt når kommunen skal gjennomføre de kvalitetsforbedrende tiltakene man velger å prioritere. Hvis man gaper over for mye ved å skulle gjennomføre for mye samtidig, øker risikoen for at tiltakene mislykkes.

Dette har også  med respekt for kapasiteten i skolesektoren å gjøre. Det er viktig med god dialog med skolene, og at det som vedtas politisk, er avstemt med de som skal gjennomføre. Det er dessuten viktig å holde fokus på det kommunen faktisk har påvirkningsmulighet på.

Ut fra erfaring ble det gitt anbefaling om god involvering av berørte parter, for eksempel foreldre, ledere og medarbeidere. Høringsuttalelser er ikke nok. En bør ha direkte dialog og møter og gjennomføre åpne prosesser. Muligheten for å lykkes med gjennomføringen er større når det er et eierskap til beslutningene. Ekstern bistand bør brukes i prosessen.

Nettoutgiftene per elev i Sør-Aurdal er sterkt økende. Det har sammenheng med at antall elever går ned, og at bemanningen opprettholdes. Ut fra framskrevet elevtall vil reduksjonen fortsette i perioden framover. Kostnadene må derfor reduseres.

Lønnsrelaterte utgifter er hovedkostnaden i skolesektoren, og antall skoler er en hovedutfordring Sør-Aurdal kommune har. KOSTRA viser at bemanningsfaktoren per elev er stor.

Skolestrukturen er hovedutfordringen for å få tilpasset driftskostnadene. En må da gjøre noe som monner, slik at en ikke kommer i samme situasjon om kort tid. Kommunen må gjøre en endring som gir handlingsrom til å redusere kostnadsnivået.

Det må dessuten gis mulighet til å finansiere noen tiltak for kvalitetsutvikling i skolen. På kort sikt må skolene settes i stand til å håndtere spesifikke lese- og skrivevansker innen det ordinære opplæringstilbudet, og dermed redusere spesialundervisningsandelen.

På lengre sikt må det vurderes å redusere omfanget av assistenter i spesialundervisning, slik at det er spesialpedagoger som utfører det spesialpedagogiske arbeidet.

Kommunen må videre tilrettelegg for bedre profesjonsutvikling i skolene ved å benytte deler av innsparingseffekten av endret skolestruktur til styrket ledelse og økt merkantil støtte for skolelederne.

En bør satse på kompetanseutvikling for skolelederen, f.eks. med deltakelse på masterprogram i utdanningsledelse. På mellomlang sikt bør en gjennomføre et skoleutviklingsprogram som favner profesjonen, skolelederne, PP-tjenesten, kommuneledelsen og de folkevalgte, f.eks. «Den gode skoleeier», opplegg fra KS i Hedmark og Oppland. Regelmessige kartlegginger og analyser hører med når målrettede tiltak på individ- og gruppenivå skal settes inn. Det gir mulighet til å styre ressurser mot de elevene som har mest behov.

Kommunen bør velge et strukturalternativ nå som står seg lenger enn 5-10 år. Det bør videre etableres et regelmessig samarbeid mellom PP-tjenesten, tjenestelederne om systemretta arbeid i skolene.

Det er vanskelig å sammenligne KS sine tall og kommunens tall fordi 
simuleringsmodellen KS har brukt, rekalkulerer beregningene for alle skolene i hvert alternativ. KS ser kun på bemanningskostnader. Kommunens gruppe har også tatt med andre kostnader. HEBU ungdomstrinnet til SAUS gir bare en besparelse på 260 000,-. Grunnen til dette er at barneskolen fortsatt skal driftes, som en enda mindre skole. Sentralskole gir et vesentlig større innsparingspotensial enn de andre alternativene.

Kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring (ikke kvaliteten på læreren). Viktige kjennetegn her er at personalet kollektivt er i kontinuerlig utvikling. Lærernes profesjonalitet må utvikles med utgangspunkt i skolen som organisasjon. Dette betyr at en er avhengig av en kollektiv orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

En må ha fokus på elevenes læringsarbeid – ikke bare resultatene, samt lærernes undervisning. Ledelsen må bidra til profesjonsutvikling. Skoleeier må være stillas for ledelsen.

Kommunestyret eier ikke bare skolebygg og utearealer, men også innholdet og kvalitet i skolen. Dette sier noe om kommunestyrets ansvar. For å redusere spesialundervisning må det lykkes med en sterkere profesjonsutvikling i skolen. Det er vanskeligere i en liten enn en stor skole.