Hva slags samfunn ønsker vi å ha?
En kommentar om så mangt i vårt samfunn.

ANNY PERLESTENBAKKEN 

Vi er bosatt i et av verdens rikeste land, men er vi verdens lykkeligste befolkning?

Tenker vi tilstrekkelig på hverandre, eller er vi mest opptatt av at jeg skal gjøre akkurat det som passer meg best uten å ta hensyn til andre? 

Bruker vi landets økonomi/ressurser til beste for hele befolkningen, eller er hver enkelt av oss mest opptatt av å skaffe oss selv mest mulig goder?   

Jordbruksoppgjøret har vært ett hett tema den siste tiden. Har vi ikke lenger økonomi til å opprettholde de små og mellomstore bøndene på landsbygda? Hva blir det igjen av bygdene  hvis næringsgrunnlaget til bøndene blir borte?  Mat må vi ha. Noen må produsere den, og det bør skje i Norge. Vi får håpe resultatet stortingsflertallet har kommet fram til, bidrar til  fortsatt levende bygder. 

Skogbruksnæringen og dens ringvirkninger er en svært viktigste bærebjelke for vår kommune. Rammebetingelsene har ikke gått verken i skogeiernes eller skognæringens favør i seinere år. Etter nedleggelsen av Follum har transportutgiftene økt. Fra nyttår kom i tillegg økte avgifter på diesel som øker utgiftene og reduserer lønnsomheten ytterligere. 

Hytteturistene har gjort sitt inntog i bygda vår ikke minst takket være Hedda Hytter AS, som   har hatt ”muskler” til å bygge ut høystandardfeltene. Men hva vil skje med turistene dersom bøndene blir borte og skogen ikke blir drevet på forsvarlig måte? Tenk om bygda vår gror igjen! 

Veger trengs det over alt, men blir ressursene brukt riktig?  For et par uker siden så jeg TV-innslag om gjenoppbygging av deler av den gamle ferdselsåra  over Filefjell til Vestlandet. Statens Vegvesen skal bruke 15 millioner kroner på å bygge den opp igjen, slik at turister skal kunne gå der!  Hvor mange turister har bruk for den?  Hvorfor kan ikke turistene gå på andre gamle stier  i terrenget? Hvorfor  kunne ikke de millionene for eksempel vært brukt på å oppjustere vegen i Vestbygda eller vegen over åsen til Begnadalen?   Det er ganske mange av oss som har Begnadalsbakka som arbeidsveg nesten daglig. Vi hopper opp og ned over Jenlismyra hver dag for å bidra til fellesskapet.

Flott at E-16 blir utbygd. Det har vi venta på i 15 år.  

Dataalderen har for lengst gjort sitt inntog i alle bedrifter og også for ”hvermansen”. Det er derfor hyggelig lesning når Eidsiva er villig til å bedre datalinjene til Hedalen. Flott at noen ønsker å imøtekomme behovet i utkantstrøk, men næringslivet i bygda vår har sikkert stått på.

Data er vi avhengige av i snart enhver sammenheng. Går du innom et kontor for å få hjelp, får du gjerne beskjed om at det kan du gjøre selv på ”nettet”. Fylle ut søknader og sende elektronisk kan du gjøre selv. Skal du søke jobb, skal søknadene sendes elektronisk   Skal du ”snakke” ved naboen , gjøre du det kanskje på facebook?  Handle kan du også gjøre på ”nettet”. 

Forretninger mister kunder fordi flere og flere handler på ”nettet”. Mange varer er  rimeligere å kjøpe på ”nettet” enn i ordinære forretninger. Så kommer postbudet eller et annet bud og leverer varen på døra. Nå i dag er de fleste av oss ”mye på farten”. Vi har mulighet til å oppsøke ordinære butikker for å handle. Det er viktig at vi benytter oss av butikkene vi har i rimelig nærhet ellers kan de bli nedlagt.    

Selvbetjening/selvmontering er visst ”inn” nå i dag. Selvbetjening starta i butikkene og har bredt seg over alt. Jeg husker hvor engstelig jeg var de første gangene jeg skulle fylle bensin selv. Vi er forresten heldige her i Hedalen som har en bensinstasjon med et ordentlig verksted og ansatte med fagkunnskap om bil. Bensinstasjoner andre steder flommer over av kiosk- og matvarer og betjening med lite kunnskap om bil.

Mange varer er pakket i esker og består av mange små deler. Av og til bør man være både snekker og elektrikerer for å få satt det sammen. Hvem av oss er vel det?  Ikke er det lett å få tak i slik fagpersonell til å hjelpe seg heller. 

Økonomi og lønnsomhet handler det mye om i vårt samfunn om i dag. Hvorfor har kommunen vår så dårlig økonomi, når landet vårt er et av verdens rikeste? Bruker kommunen ressursene rett? I  avisa Valdres tirsdag 27. mai kunne vi lese om kommunens mange dårlige bygninger. Tingvolltoppen Arbeidssenter, som ble åpna november 2010:”Tak og takrenner bør skiftes”. Kan det virkelig være mulig etter kun 3 ½ år?   Flate tak har kommunen slitt med i mange år. Hvorfor bygger kommunen stadig nye bygg med flate eller tilnærma flate tak? 

Driftstilpasning er blitt et motebegrep i Sør-Aurdal kommune. Så vidt den ene driftstilpasningen er landet, starter en ny. Hvor mye penger bruker kommunen på eksterne konsulenter i den forbindelse?  Har ting endret seg å mye i skolesituasjonen fra forrige driftstilpasning, at det er nødvendig med ny konsulentrapport nå? Det blir mindre penger til drift når konsulentene har fått sitt. Kunne ikke heller pengene vært brukt til forhandlinger med Ringerike kommune i håp om å få ungdomsskole-elevene der hit til Hedalen? 

Barnefamilier ønsker vi skal bo i bygda vår, og da må vi ha en skole. Vi bør møte opp ”mannsterke” som tilhørere når driftstilpasningen skal diskuteres i neste kommunestyremøte. 

Kommunestrukturen vil den blå-blå-regjeringa endre. Hvorfor skal alt bli større og større?

Flere undersøkelser viser at innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med tjenestene enn i de større. Små kommuner kommer ofte høyt opp på ulike målinger. I flere sammenhenger viser det seg at mindre enheter, fungerer bedre enn større. Jeg sier som i sangen: ”Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?”   

17. mai –Grunnlovsdagen feirer vi hvert år. I år var det 200 års feiring for Grunnloven med spesiell feiring på Eidsvoll hvor bl.a. de kongelige fra Norge, Danmark og Sverige var med. Ved 150-årsfeiringen  i 1964 var jeg på Eidsvoll. Det var stort å være der og se kong Olav og kronprins Harald stige ut av helikopteret.

For meg starter feiringa 17. mai med gudstjenesten i vår gamle stavkirke. Før var kirka fullsatt og vel så det, og alle barna hadde flagg. Mange hurra-rop har runget i kirka vår gjennom tidene. Hvorfor tar ikke flere foreldrene med seg barna sine og går i kirka 17. mai? Nå er det strenge restriksjoner på hvor mange som kan være i kirka samtidig. Er folk redd for å ikke få plass?  Det har vært veldig god plass i seinere år.

I ”gamledager” startet toget fra kirka etter gudstjeneste. Da var det selvsagt at man også var i kirka under gudstjenesten. Kanskje Helselaget kan kombinere Hjertemarsjen med 17. mai-toget, og få toget til å gå fra kirka etter gudstjenesten?  Kanskje det kan føre til at kirka vår blir fullsatt igjen. 

Årets 17-mai-preken i kirka omhandlet bl.a. et vers fra Fedrelandssalmen. Jeg synes dette verst har et viktig budskap til oss: 

”Vil Gud ikkje væra byggningsmann, me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikke verja by og land kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud så me kan bu i heimen med fred og hyggja.” 

Til slutt ønsker jeg alle en RIKTIG GOD SOMMER!