17. mai-tale i Hedalen
LARS ELSRUD
Kjære
alle sammen, både innenbygds, nesten innenbygds, utenbygds og veldig
utenbygds – Gratulerer så mye med dagen! I år feirer vi Grunnloven sitt 200
års jubileum. Og jeg synes vi derfor skal begynne med å reise oss og klappe
for Norges Grunnlov!
Og, når vi først står oppreist slik, så gir vi den eller de ved siden av oss
en god grunnlovsklem, eller grunnlovsgodkjaka som jeg vil kalle det.
Det å bli bedt om å holde 17. mai tale synes jeg er en stor ære, og ekstra
spesielt er det på 200 års dagen til Grunnloven.
Men, en ting er å synes det er en ære. En helt annen ting er å skrive talen.
For, det er vanskelig å vite hva en tale bør inneholde. Men, heldigvis, i
dag har vi Google, og en rask googling på hvordan skrive ei 17. mai tale gir
69.200 treff. Så da har en jo absolutt noe å hjelpe seg med.
Flere av treffene om hvordan en skriver 17. mai tale er råd fra konservator
Thorleif R Hamre ved Eidsvoll 1814. Hamre sier bl.a.: finn gjerne fram noen
personlige poenger. Men talen kan med fordel løftes litt, så det ikke bare
blir pludder. Knytt det gjerne opp mot 1814, si noe om hva 17. mai er, hva
som gir mening til dagen, uten å tvære ut det historiske. Jeg synes heller
ikke en skal være redd for å fremme politiske synspunkter, men partipolitikk
hører ikke hjemme i en 17. mai-tale, sier Hamre. Videre sier han; Sjekk
fakta: Ikke gå i faktafella. For eksempel er det feil at det var Henrik
Wergeland som tok initiativ til det første barnetoget, det var det
Bjørnstjerne Bjørnson som gjorde, i Christiania i 1870.
Så helt kort vil denne talen vil inneholde noen personlige poenger uten at
det forhåpentligvis blir pludder. Den vil inneholde noe om 1814 og hva som
skjedde for 200 år siden. Det kan være jeg fremmer politiske synspunkter som
har aktualitet, men jeg skal ikke være partipolitisk. OGSÅ kommer jeg da
IKKE til å si at det var Wergeland som tok initiativet til det første
barnetoget.
Så da vet dere sånn helt kort hva dere har i vente.
Som sagt, det å skrive en 17. mai tale er vanskelig. Men, det som i
utgangspunktet høres vel så vanskelig ut å skrive, det er en grunnlov.
Men, bare i utgangspunktet. Som nevnt fikk jeg 69.200 treff på Google på å
hvordan skrive en 17. mai tale. Når jeg derimot googlet på det å skrive en
grunnlov så fikk jeg hele 452.000 treff, eller altså 6,5 gang så mange
treff. Skal en tro Google og legge til grunn den hjelpen en finner der, vil
det altså nå i 2014 være atskillig enklere å skrive en grunnlov enn ei 17.
mai tale.
Men, for den litt yngre garde i salen så må jeg skynde meg å legge til at
det i 1814 verken fantes Internett eller Google. Jeg tror faktisk ikke det
fantes datamaskiner en gang. D.v.s. at våre 112 Eidsvollmenn måtte hjelpe
seg på annet vis. Og en ting som alltid har hjulpet på kreativiteten når
folk samles, det er god mat og god drikke. Mye god mat og drikke.
Så i mangel av Google fikk grunnlovsskriverne på Eidsvoll brakt inn hele 70
okser, 2000 liter vin og 2500 liter sprit.
Det forklarer kanskje hvorfor Grunnloven har så mange paragrafer, de kunne
liksom ikke forlate Eidsvoll mens det fortsatt var igjen noen okser her og
der. I dag sier vi at festen er ikke slutt, det er kake igjen. Den gangen sa
de kanskje noe slik som grunnloven er ikke ferdig, det er okse igjen.
Også forklarer kanskje disse betydelige mengdene mat og drikke at det ikke
var så rart at for eksempel eidsvollsmann og prost Frederik Schmidt under
lovarbeidet skal ha uttalt en morgen:
«I dag orket jeg ikke gå i kirken for det ble så seint i går. Jeg benyttet
heller anledningen til å spasere og kokettere med det skjønne ekkoet på en
haug i nærheten.»
Og det kan være det forklarer at flere av eidsvollsmennene ble uvenner for
livet. Eidsvollsmannen Gustav Peter Bloms beskrev Riksforsamlingen slik:
«Mennesker, hvoraf 1/3 ere afsindige, 1/3 usle Krybere, der ej tør være
deres Mening bekjendt og 1/3 ere Offere for skjændig Bagtalelse.».
Kanskje denne tredelingen av de som skreiv grunnloven var forløperen til
dagens tredeling i politikken, med en venstreside, mellompartiene og
høyresiden. Vel, jeg skal ikke forfølge den tanken videre, for da kan jeg
komme til å bli partipolitisk. Og det skal en da altså ikke være i en 17.
mai tale.
Det var litt om de som skreiv grunnloven. Når det gjelder selve grunnloven
så inneholder denne noen svært viktige prinsipper, og det er folkets rett
til å styre gjennom folkevalgte representanter. Det som kalles
folkesuverenitet. Videre inneholder den det viktige prinsippet om
maktfordeling som sikrer maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende
makt. Og den inneholder menneskerettigheter slik som rettssikkerhet,
talefrihet og ytringsfrihet. Så at grunnloven har vært viktig for det gode
samfunnet vi har å leve i her i Norge i dag, det er det ingen tvil om.
For, vi behøver ikke bruke mange minutter foran en TV med nyhetssendinger
før vi ser reportasjer fra land rundt omkring i verden der folk i dag er
villige til å ofre livet for at de skal få folkesuverenitet, maktfordeling
og menneskerettigheter i sine land.
Så mitt aller viktigste politiske budskap i dag, Kjære alle sammen, både
innenbygds, nesten innenbygds, utenbygds og veldig utenbygds – det er;
engasjer dere politisk og vær med å ta vare på disse fantastiske verdiene
gjennom minimum å benytte stemmeretten.
For jeg synes kanskje ikke vi er flinke nok til det i Norge – f.eks.
fylkestingsvalgene har de fem siste valgene hatt valgdeltakelse på under
60%. Deltakelsen i kommunevalgene i samme periode har ikke oversteget 65%.
Og deltakelsen i Stortingsvalgene ligger i den samme perioden under 80%.
Dagens 200-års jubilant fortjener egentlig mer oppmerksomhet fra oss med
stemmerett enn som så!
Ja, Grunnloven er altså 200 år. Men, den er endret flere ganger opp gjennom.
Fra begynnelsen av inneholdt den noen bestemmelser vi tar avstand fra i dag,
slik som at den forbød jøder adgang til Norge. Den hadde også det vi i dag
regner som betydelige mangler, ved at den fra begynnelsen bare ga stemmerett
til menn, og da ikke mer enn ca 40% av mennene over 25 år. Veldig forenklet
kan vi si at sammenliknet med at kvinner og menn over 18 år har stemmerett i
dag, så fikk ca bare 25% av oss stemmerett med Grunnloven slik den lød i
1814. Likevel var den norske grunnloven en av de mest radikale og
demokratiske i Europa.
Så skal jeg i siste del av talen bevege meg litt mer over mot det lokale.
Både hva gjelder 1814 og viktige politiske prosesser som pågår, og som har
en betydelig side inn mot demokratiet og da konkret lokaldemokratiet.
For da det skulle bestemmes hvem som i 1814 skulle være eidsvollsmenn, eller
riksforsamling, så var det en prosess som startet med at det fra hver
kommune skulle velges såkalte adresseunderskrivere.
Fra Sør-Aurdal var det 14 adresseunderskrivere, og den som beskrives som den
viktigste av disse var sognepresten Hans Jacob Stabel. For han ble selv en
av eidsvollmennene.
Han var etter sigende en praktisk orientert prest, og selv om han nok i
kjerka snakket om den smale sti, så var han utenom kjerka aktiv i styret for
å bygge nye veier. Og i løpet av 6 år ble det på hans initiativ bygd 10 mil
med kjørevei.
På Eidsvoll gjorde han visstnok derimot litt mindre ut av seg, og sa seg
stort sett enig med eidsvollsmannen Weidemann. F.eks. var han enig med
Weidemann om at bare innfødte nordmenn skulle kunne bli embetsmenn.
Den som beskrives som Sør-Aurdal sin nest viktigste adresseunderskriver var
en gardbruker som i følge folketellingen hadde 13 hester, 30 kyr og 40 sauer
– i tillegg til 7 tjenere og 14 husmannsplasser. Faktisk utgjorde gården ei
hel lita bygd alene, ved at ca 90 personer var knyttet til gården. Det var
gårdbrukeren Ole Andersen Lunde på gården Lunde i Etnedal, som ble regnet
som nest viktigste – i alle fall adresseunderskriver - fra Sør-Aurdal i
1814.
Og her kommer da koblingen mot en av de viktige pågående politiske
diskusjonene for tiden. For uten å gå inn i selve diskusjonen hvordan den
fremtidige kommunestrukturen bør være, for da blir jeg fort litt det jeg
ikke skal være i en 17. mai tale, altså partipolitisk. Så kan en kanskje
veldig forenklet si at ringen er litt sluttet. For 200 år siden var, om vi
ser bort fra presten som preket om den smale sti men bygde den brede veg,
den viktigste sør-aurdølen en bonde i Etnedal.
Og nå 200 år senere er det en viktig politisk diskusjon om Etnedal og
Sør-Aurdal igjen skal regnes som ett. For i år og et par år til fremover
skal vi diskutere og komme frem til om Sør-Aurdal skal være som i dag, skal
det være en del av hele Valdres, skal det være en del av deler av Valdres,
skal det etableres en ny kommunestruktur på tvers av dagens grenser både mot
Hallingdal, Søndre Land og Ringerike.
Ja, det er en viktig diskusjon som uansett hva en mener er riktig løsning
vil inneholde argumentasjon med bl.a. utgangspunkt i hva som menes med
lokalt demokrati. Så vi vil nå i grunnlovens 200-års jubileumsår få rikelig
anledning til å mene noe om hva vi tenker skal være innholdet i fremtidens
lokaldemokrati. Og det er vel egentlig en god måte å feire grunnloven på, at
det i jubileumsåret vokser frem en engasjert og levende debatt om hva og
hvordan fremtidens lokaldemokrati skal være.
Kjære alle sammen, både innenbygds, nesten innenbygds, utenbygds og veldig
utenbygds.
Jeg håper jeg har holdt det jeg lovet dere innledningsvis. At denne talen
ville inneholde noen personlige poenger uten at det forhåpentligvis ble
pludder.
At den ville inneholde noe om 1814 og hva som skjedde for 200 år siden.
At jeg har fremmet noen politiske synspunkter som kanskje har litt lokal
forankring, men at jeg ikke var partipolitisk.
Og at jeg IKKE har kommet til å si at det var Wergeland som tok initiativet
til det første barnetoget.
Igjen, gratulerer med 17. mai og 200-årsdagen for grunnloven.
Tusen takk for oppmerksomheten!