“Å du store mi ti”

OMTALE: MAGNE RUUD
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN

er ei strofe hentet fra Prøysens “Tango for  to”. Noe nærmere beskrivelse av hva vi i går fikk oppleve på Hedalen Forsamlingslokale, finner jeg ikke. Vi fikk halvannen times glimrende underholdning av i alt 29 aktører på scena. For en som hadde Prøysen som følgesvenn gjennom radioen og grammofonen på 50 og 60- tallet, var dette en opplevelse. Programmet var delt i to, hvor de yngste, i alt 18 stykker, alle elever i grunnskolen, framførte Prøysens barnesanger med fynd og klem.

Jo mer tannlause og entusiastiske, jo bedre. Der ble det ikke spart på energien i framføringa. Morsomt var det å sitte ved siden av en av mammaene som mimet febrilsk i fra første rad i frykt for at sin håpefulle på scena skulle feile. Men slike sjarmtroll kan ikke feile. Selv disharmonier og åndenød er krydder å regne.  Kjente viser som Basarvise, Helene harefrøken, Hompetitten og i Bakvendtland er et lite knippe av i alt 11 framføringer.

I pausa gikk praten livlig blant de frammøtte, og med kaffe, kringle og annen god kake var vi klare til neste økt.

Dette var de voksnes avdeling, med i alt 11 aktører. Noen godt kjente fra før, og der til scenevante, men også noen nye fjes i denne sammenhengen. Nykommerne gjorde så men ikke skam på sine medaktører. Alt fra mollstemt og forbudt kjærlighet til lette og ledige dansetrinn trollbandt publikum.

Vi fikk høre soloartister, men også viser som ble koret.  Koringa var både fin og virkningsfull.

Musikerne, Arnstein Kjensrud, Inger Olea Digene og Marpa Løberg var gode bærebjelker å støtte seg på. 

Arnstein Kjensrud og Gunn Kjensrud er de som skal takkes særskilt for hva vi fikk oppleve. Deres engasjement og vilje til å ofre av egen tid, for at andre skal få en slik kulturell opplevelse, er prisverdig.

Sluttnummeret var Guren Hagens hyldningsvise til Alf Prøysen som lyder: “Han så det store i det små”. 

Det var det som var Prøysen! 

Dette skal ikke være noen anmeldelse av enkeltvise prestasjoner. Alle gjorde en fremdragende innsats, men referenten tillater seg likevel å nevne 3. klassingen og naturtalentet – Emma. Festlig var det også å se lille Heidi snurre rundt på hodet med bena i været. Dette er nok en egenskap som er genetisk betinget.

Det er ei ny forestilling i dag, den 18.

Var du der ikke i går, så løp og kjøp. Du vil neppe angre!