 |
Kommentarskribenten
ERLING J. PETTERSEN
Jeg
hører til de privilegerte som har opplevd hyttelivets gleder i Hedalen
siden sommeren 1970. Her henter vi vitaminer både for kropp og sjel.
Multene fra fjorårets gylne år gir meg fremdeles anledning til å dele de
gode opplevelsene med venner i bispeboligen i Stavanger, der jeg nå er
biskop på femte året. Og det er ikke bare multene som er tema, mange
blir overrasket når de hører at Valdres hørte til Stavanger bispedømme
til midten av 1600-tallet, og at mange av mine forgjengere har gjort
samme erfaring som jeg gjorde sist på Skjærtorsdagens gudstjeneste i
Hedalen stavkirke: vi møtes av en kirkekunst som er unik ikke
bare i norsk sammenheng: madonnaen og den korsfestede Jesus Kristus. Og
det er ingen museumsopplevelse, men en høyst levende del av vår
kulturarv.
Kunsten taler sitt språk like sterkt i dag som da den gjorde kirken til et pilegrimsmål. Det er som å gå inn i rekken av pilegrimer som i århundrer har hatt muligheten til å legge av seg tunge bører ved alteret, tenne lys, eller bare være i stillheten som helbreder.
En refleksjon jeg har gjort meg mange
ganger, er at forfatteren Edvard Hoem har rett nå han sier: Kyrkjene
høyrer ikkje kristenfolket til, men alle som bur i landet.
Dette skrev han til meg med sirlig skrift i et lite hefte om en ny
kirke: Mortensrud kirke i Oslo. Edvard Hoems ord har jeg lyst til å dele
med både hyttefolk og hedøler før vi går inn i en uke preget av
grunnlovsfeiring:
I liv og død er den norske folkekyrkja ei kyrkje som det store fleirtalet er glad i og vil ha band til. På kyrkjegardane kviler deira kjære, og der skal dei sjølv kvile ein gong.
Kristendommen er og skal enno i lang tid vera sjølve underteksten i det åndelege livet til det norske folket. Eit stort fleirtal av våre nye landsmenn ønskjer at kristendommen framleis skal ha ein sentral plass i den offentlege samtalen og det offentlege rommet i Norge. Ved å stå inne for det som er vår tradisjon og våre åndelege røter kan vi møte dei med den respekt og toleranse som menneske, uavhengig av livssyn, fortener.
God helg!
Erling J. Pettersen