Noen strøtanker om teknisk utvikling og kommunikasjon

NILS GARLI
Gjennom tidene har det vært mange spådommer om hva som vil skje i framtida. I min levetid har det vært en rivende teknisk utvikling, og det er mange som har prøvd å si noe om hvordan utviklingen vil gå. De fleste har tatt grundig feil – meg selv inkludert.

På folkeskolen på Nerstad skulle vi skrive stil om hvordan det ville bli når vi ble voksne. Jeg var opptatt av biler og fly og mente at i framtida ville bilene også kunne fly. Det var kanskje ikke så rart, for både bilene og flyene hadde eksistert en god stund. De første brukbare bilene ble til omkring 1880 årene, og den første flyturen ble gjort ca 20 år seinere i 1903. Stilen ble skrevet ca. 50 år etter den første flyturen, så jeg tenkte at det var på tide at bilene også burde kunne fly.

Det hadde vært fint om en kunne flytte transporten fra veger til lufta. Når en kjører fra Hedalen til Bagn og for tida ser hva som skal til for å lage en moderne veg, både av inngrep i naturen og av kostnader ellers, kunne det vært besnærende hvis en kunne slippe å lage alle disse vegene og bare fare over tretoppene. De fleste køproblemer ville også være borte. Autopilot, GPS og radar ville føre en trygt og raskt fra A til B mens en selv bare kunne nyte utsikten.

Men denne spådommen min slo dessverre ikke til, og jeg er må mindre optimistisk enn for 60 år siden. Det er nok teknisk mulig å lage biler som kan fly, og det er også laget noen enkelte doninger som både kan kjøre på vanlige veger og fly i lufta. Men det er så mange andre hensyn å ta hvis dette skulle bli vanlig, at det i alle fall ikke vil skje i min tid. (Denne spådommen tror jeg at jeg får rett i!)

Men om bilene enda ikke kan fly, har de likevel gjennomgått en stor utvikling. De har blitt mer komfortable og driftsikre. Men det som er mest revolusjonerende, er at de selv tar over mer og mer av bilførerens oppgaver – de kan snart kjøre selv! Allerede i 2012 hadde Google kjørt en førerløs bil over 200 000 kilometer i trafikk - uten noe annet uhell enn en liten bulk bak fra en annen bil som kjørte inn i den.

Det finnes allerede biler i salg som hjelper til med, eller langt på vei overtar førerens oppgaver. GPS med nøyaktige og oppdaterte kart finner veien, og det leses skilt for fartsgrenser som cruisekontrollen følger. Det er hjelpesystemer med radar og lasere som griper inn om du kommer ut mot kanten av veibanen, om du kjører for fort inn i en sving, om det er en hindring i vegen osv.

Denne utviklingen av alle de hjelpesystemene som en moderne bil har (og snart får), skyldes en annen utvikling – nemlig datateknikken. Den har hatt og har fremdeles en eventyrlig utvikling. De første elektroniske datamaskinene ble utviklet omtrent samtidig med andre verdenskrig. De var digre upålitelige monstre med radiorør. Men med transistoren ble de mindre og mer pålitelige, og med silisiumbrikker og mikroprosessorer begynte utviklingen for alvor.

Takten i utviklingen av datamaskiner kan beskrives med ”Moores lov”. Gordon Moore var en av Intels grunnleggere. Intel var en pionerbedrift innen datateknikk og bygde blant annet den første mikroprosessoren på en brikke. Intel har beholdt sin ledende rolle og er i dag en av verdens største leverandør av ulike komponenter til datamaskiner. Moore skrev i en artikkel i 1965 at ”i årene framover vil antall transistorer som kan bygges på et areal (silisiumbrikke) dobles omtrent hvert 2. år”.

Det har vist seg at Moores spådom (om dobling hvert andre år) var riktig, og at den også gjelder for mye annet som har med datamaskiner å gjøre. Både regnehastighet (prosessor-hastighet) og lagringskapasitet dobles omtrent hvert andre år.

Det merkelige er at denne ”spådommen” har holdt fra 1965 og til i dag. Da Moore skrev dette i 1965, tenkte han at den ville gjelde i ca. 10 år. Men den har vært riktig i snart 50 år, og det ser ut til at den vil være riktig en god stund til.

Jeg vet ikke om noen annen konkret spådom om framtidig utvikling som har vært riktig så lenge. Spådommen til Moore har vist seg å være så riktig at den er blitt kalt en ”lov”!

Når utviklingen følger Moores lov, betyr det at datamaskinene blir både mindre, kraftigere og billigere. Men det viktigste er at prosessor-, lagrings-, måling- og styrings-systemer blir så små, billige og strømgjerrige at de nå kan bygges inn i nesten alt mulig – i biler og i omtrent alle andre ”dingser” vi omgir oss med. Vi ser det spesielt godt på mobiltelefonene – som for tida i gjennomsnitt skiftes ut omtrent hvert andre år i Norge.

Men det er et område innen datateknikken hvor utviklingen ikke går så fort som Moores lov tilsier, og det er for bredbånd i Hedalen. Vi sliter med gamle telefonlinjer og sentraler som på langt nær har den kapasitet og driftssikkerhet som moderne datasystemer og næringsliv krever.

Jeg skal være forsiktig med å spå noe om framtida vår, men skal Hedalen ha en god framtid i vårt mer og mer datateknologiske samfunn, tror jeg vi må følge med i utviklingen og ha en rask og sikker tilgang til Internett. Skal vi kunne konkurrere med mer sentrale strøk og skape nye arbeidsplasser her, er det viktig at vi har gode kommunikasjoner - og ikke minst god datakommunikasjon.

Vi skulle gjerne hatt gode kommunikasjoner på veiene også, men der kan en aldri kunne håpe på noen utvikling som er i nærheten av Moores lov. Der er det ikke snakk om en dobling av hastigheten hvert andre år – i alle fall ikke så lenge bilene ikke kan fly! Så da er det kanskje mer realistisk å håpe på at dataene våre snart kan fly gjennom Internettet like raskt og lett til og fra Hedalen som i mer sentrale strøk!