Det er aldri mer enn fem dager til neste helg

TORE KARL SAUPSTAD
Vi har hytte ved Godvann på Reset. Den er jeg glad for, og der er jeg ofte.

Avslutningen av en helg på hytta, eller midtukeopphold for den slags skyld, er ikke så nedtrykkende lenger. Dette takket være ett kort fra en venn som henger på stue veggen. Før avreise fra hytta, - nedturen -, gjelde det å bygge seg opp. Før gardinene trekkes for, dørene låses, går jeg bort til kortet og leser høyt. Der står det, - innrammet i glass og ramme, en enkel setning: Husk, det er aldri mer enn fem dager til neste helg.

Det er nærmest som en manifest å lese, og det hjelper å lese det høyt. Det er kun fem dager til jeg atter kan være tilbake her. Det bekrefter og bevisstgjør meg på at det har vært nok et vellykket opphold. Det bevisstgjør hva som betyr noe, og hva som er mindre viktig. Atter en gang har jeg fått påfyll av både glede og energi. En energi som er med på å gjøre hverdagen lettere i forhold til arbeid og andre gjøremål.

Gleden og energien henter jeg på forskjellige måter.
Den sterkeste energikilden er det kanskje naturen som Hedalsfjellene gir. Det er faktisk bare å ta den i bruk dersom man er så privilegert at man har helse til det. Jeg er privilegert.

Vinterstid har jeg et løypenettet å boltre meg i som muliggjør de fineste skiturer både i fjellet og i skogen. Til og med uten å gå i kø. Sporene som T2 setter, er nærmest for mine å regne. Har jeg lyst til å bruke de bredere skiene og sette mine egne spor, så ligger terrenget også urørt og innbydende. Vi bruker mye tid på hytta, i vinterhalvåret også. Høydepunktet er å feire Jul. Stille og rolig. Kan det bli bedre, - neppe, ikke for meg.

Våren på hytta er også en praktfull tid. Lysere tider som gir liv. Herlig å våkne med orrhanens spill på morgenkvisten. Tenk å kunne legge seg ute i aprilnatten for å oppleve det hele, rett før varden på Høgdefjell! Orrhaneleik. Likeledes å oppleve tiurleik like ved Strøsdemningen.

Sommeren med fisketurer i gavmilde vann og tjern, både over og under tregrensen. Bruke de lange dagene med bare å gå en stille tur. En tur for å observere, sanse, eller for å reflektere.

Høsten med dens fargespekter i de samme områdene er praktfull tid. Moltemyrer som byr på de fineste bær, og som gir meg gleden ved å plukke dem. Gleden ved å kunne gå på jakt etter hare og fugl får jeg også. Alt dette opplever jeg hvert år i Hedalsfjellene, der jeg går i min egen ”katedral”.

Det er ikke bare naturen som gir meg energi og glede.

Selve hytteopplevelsen gir også det.
Det å ha tid. Tid til å stoppe opp. Tid til å lytte. Tid til den gode samtalen. Tid til å gi kvitteringer. Tid til selvransakelse. Det er nesten ubegripelig at jeg må på hytta for å få dette til. Men der mestreR jeg det, - tror jeg nå selv da.

Jeg får også tid til meg selv. Det å kunne få stå i fred. I timevis. Stå i egnne tanker på kjøkkenet for å bygge opp en middag i fra bunn av. Uten elektrisitet. Kun på gode gamle jerngryter. På vedfyrt svartovn. Fantastisk. På toppen av det hele får jeg både anerkjennelse og ros for resultatet. Bedre kan jeg knapt ha det. Fenomenalt.
Energi og glede får jeg også på turen oppover til hytta.
Det gir energi å møte andre, som bl.a.

- smilene, og servicen jeg blir møtt med på butikken hos Marit og Gunnar
- det å stikke innom å høre med Torolv og Karine om hvordan det står til
- å se hvor mye ved Kana-brødrene har kløvd og stablet siden sist
- å se om ekteparet Aukland fremdeles sitter ute i godstolene og leser sine bøker
- møter vi Liv Kjersti på vei ned fra sin tur i fjellet i dag?

Jeg er altså kun en hytteeier ved Reset. Jeg anser meg som gjest i Hedalen.
En gjest som har blitt tatt vel i mot. Det er derfor viktig for meg at jeg oppfører meg deretter.

Som storforbruker av naturområdene i Hedalsfjellene er det en selvfølge at jeg steller pent med naturen jeg ferdes i. Jeg ønsker ikke at det skal synes, - i naturen, at jeg har vært der.

Søppelet mitt tar jeg selvsagt med meg ned fra fjellet. De gangene jeg finner søppel fra andre tar jeg også det med meg på min vei. Med store søppelcontainere, returflaske-containere og gjenbruksstasjon ved Nes har kommunen lagt alt til rette for meg.

Som gjest i Hedalen er det naturlig å kunne gi noe tilbake.
På det området ønsker jeg at det skal vises at jeg har vært der.

Selvsagt er jeg medlem av løypelaget og betaler mitt årlige bidrag med glede.

Jeg vil fortsette å handle inn det jeg trenger av både matvarer, byggevarer, og annet i Hedalen. Jeg tror det er viktig at jeg også fortsetter å bruke tilbudene som finnes der.
Kanskje mitt bidrag kan føre til at jeg i fremtiden slipper å måtte kjøre til Bagn eller Nesbyen for å handle.

Dugnadsarbeid, som i fjor, med å fjerne skogen fremfor seniorboligene ved Brunbakklia slik at beboerne kunne se stavkirken sin var hyggelig å ta del i.
God ved ble det også, som igjen har medført flere turer til hytta, og flere turer til butikken…

Hyggelig er det også å bli kontaktet av en av de mange aktive foreningene i Hedalen med beskjed om at jeg har vunnet i lotteriet deres. Flott at dere legger ut loddbøkene i butikkene slik at jeg også har muligheten til å støtte arbeidet deres.

Jeg ser på webkameraet fra Søbekkseter på Hedalen.no at det blir pent vær til helga.
Det er onsdag allerede, jeg gleder meg til helga.