LINE WERMUNDSEN MORK

”Avisknøttet som ikke får statsstøtte” lød overskriften på sentral plass i Aftenposten 7. oktober. Temaet var lokale nettaviser - ikke å forveksle med lokalaviser på nett. Denne gangen var det flatangernytt.no som ble omtalt, men hedalen.no sto øverst i faktaboksen som viste til andre ”knøtt” med suksess – godt journalisten var oppdatert!

Jeg har vært fast leser av hedalen.no så lenge siden har eksistert, og nettstedet har vært av avgjørende betydning for den følelsen av tilhørighet til bygda som jeg som hytteeier føler. Det er jeg ikke alene om, det vet jeg. Et bevis for dette fikk vi ikke minst den gangen vi gikk på revy på Lokalet i romjula og faktisk skjønte poenget i mange av numrene – det krever gjerne litt lokalkunnskap det.

Da vi jobbet med etableringen av løypelaget rundt 2005, var hedalen.no en avgjørende samarbeidspartner, og nettsiden er selvsagt fortsatt vår ”hjemmebane”.

Likevel innså jeg forleden at jeg ikke lengre er innom hedalen.no daglig, men heller ukentlig, og da måtte jeg spørre meg selv om hvorfor. Jeg kom til at svaret først og fremst ligger i mine vaner, jeg er som så mange andre blitt slave av smarttelefonen og app’ene der. Jeg bruker i større grad pc’en som et rent arbeidsverktøy, mens telefon og brett er kilden til avslapping og nettsurfing. Surfing som altså styres av app’ene – fordi det er lettest.

Men er jeg mindre opptatt av hva som rører seg i Hedalen av den grunn? Slett ikke! Jeg har bare fått mange andre ”lokale nettaviser” å forholde meg til i tillegg til hedalen.no

Jeg har vært aktiv bruker av Facebook helt siden september 2007. Når jeg kikker på min første status-oppdatering, lyder den ”is på hytta” . Det har ingenting med frost å gjøre. Men språket var engelsk for alle og ”is” lå inne som fast innledning. Siden har det blitt riktig mange ”innsjekkinger” i Søbekklia, nå heter det ”er på hytta” og jeg sjekker jo inn for å gjøre venner i byen litt misunnelige. Og ja, jeg har lokket kollegaer på hyttevisning på den måten, de lurer jo på hvor dette paradiset er. :-)

De senere årene har Facebook utviklet seg til å bli stadig mer av en informasjonskanal, med grupper og sider med spisset budskap til små og store målgrupper. Jeg følger med på sider som ”Valdres” (driftet av Valdres Destinasjon), ”Hedalen i Valdres” (bilder og glimt fra Hedalen), ”Mikkjel Fønhus”, ”Fønhuskoia”, ”Vassfaret”, ”Vassfar-opplevelser”, ”Pilegrim i Valdres” og ”Ringerikes Turistforening” for å nevne noen.

Gjennom gruppa ”Bautahaugen samlinger” kan jeg følge med på aktiviteten der og kanskje passe på å legge turen innom. Jeg kan garantere at det ikke går en dag uten at jeg får med meg bilder eller annet nytt fra Hedalen, ”dagen blir ikke den samme uten”.

Facebook har også blitt et viktig verktøy for oss i Hedalen Løypelag. Siden vår rundet nylig 600 ”likes”, det vil si at over 600 personer mer eller mindre aktivt følger eller leser siden vår. Disse 600 har jo mange venner, så da vi publiserte bildet av den første snøen på Søbekkseter, foreviget av web-kameraet i Søbekklia, nådde det fram til over 5 000 personer. Den første snøen er ”godt stoff”! Datoen var forresten 7. oktober, samme dag som artikkelen om ”Avisknøtt” sto å lese i Aftenposten.

Men viktigere enn mange visninger er verdien vi ser i at siden vår gir rask informasjon ut til skifolket. Løypekjørene tar et fristende bilde eller legger ut en kort rapport mens de er ute, og når skifolket står opp, kan de planlegge dagens tur ut fra det. Heldigvis kan Facebook-siden vår vises også for dem som ikke bruker Facebook, den ruller og går i høyre marg på siden vår på hedalen.no. Slik går etablerte nettsteder, med utdypende informasjon og varighet på sidene, hånd i hånd med de raske nyhetene med kort varighet. Ingen skal behøve å savne informasjon iallfall.

Nå ser jeg fram til en forhåpentligvis lang og god Hedals-vinter, med hyggelige sosiale treff både i løypa og på nettet!