Finn Lied og Fledda

Da Finn Lied døde 10. oktober, 98 år gammel, var det ikke bare en av vårt lands nasjonale strateger som gikk bort. Det var også en av veteranene blant hyttefolket i Fledda som gikk ut av tiden.

I 40 år var hytta i Fledda stedet der Finn Lied - i de fleste av dem sammen med sin kjære Inger - vendte tilbake til for å samle krefter og inspirasjon til sin daglige hektiske tilværelse. Selv en stund etter at han hadde fylt 90, kjørte han som regel til sitt kontor sju dager i uka.
 

Finn Lied spilte en viktig rolle i avgjørende faser i Norges historie. Ikke minst gjaldt det utformingen av norsk olje- og gasspolitikk da han var industriminister i Trygve Brattelis første regjering, 1971  1972.

Det var også han som var en av hovedarkitektene bak opprettelsen av Statoil. I dette selskapet var han styreformann i 10 år. Dette ble kombinert med hans hovedvirke som direktør i Forsvarets Forskningsinstitutt. Han gikk systematisk og målrettet til verks i disse årene. Sto grytidlig opp, tok sin morgengymnastikk, leste deretter aviser og faglitteratur før han hadde sin normale arbeidsdag på FFI. Deretter tok han fatt på arbeidet knyttet til vervet som styreformann i Statoil. Det var et arbeid som kunne strekke seg langt utover kvelden. Han hadde to sekretærer som gikk på skift.

Et hovedmål med Finn Lieds innsats, var å sikre at norske ressurser kom hele det norske samfunn til gode. Det var med et slikt mål for øye at han utformet hovedlinjene i norsk olje- og gasspolitikk. Olje og gass var viktig for Finn Lied, men det er tross alt forgjengelige ressurser. Han var enda mer opptatt av å sikre at "arvesølvet" - vannkraften og fiskeriene - ble ivaretatt som evigvarende norske ressurser.

Da Finn Lied ble bisatt fra Skedsmo kirke fredag 17. oktober, skjedde det bl.a. med næringsminister Monica Mæland og nestlederen i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, tilstede. Det var også en rekke representanter for institusjoner og foreninger med tilknytning til industri, næringsliv, forskning og Forsvaret tilstede. Også en del av Finn Lieds hyttenaboer hadde funnet veien til Skedsmo kirke denne ettermiddagen.

Finn Lieds tilknytning til Fledda og Hedalen ble også trukket fram i talene. Det var her han hadde sitt fristed. Han var egentlig en sjenert og tilbakeholdende mann, men han "løsnet opp" med årene. Etter hvert fikk han også mange venner blant hyttefolket. Han var en mann som brant for sine ideer og hadde også sine meningers mot. I så måte kunne han være en utfordring for statsministre, statsråder og partitopper. Vi som lærte ham å kjenne "på fritida", ble også ført inn i denne del av hans verden. Han var ikke mannen som leste kriminalromaner på fritiden. Da kunne det gå i tjukke bøker om Albert Einsteins relativitetsteori eller litteratur med andre kompliserte ligninger som han gjøv løs på.

Finn Lid var en såkalt "handy man". Han kunne snekre alt fra møbler, terrasser og trapper til hele hus. På hyttetomta bygde han seg et eget velutstyrt snekkerverksted. Alt han gjorde var pinlig nøyaktig utført. Og han var stolt over arbeidet. Ellers hadde han en spesiell forkjærlighet for vedsanking, kløyving og - ikke minst - bålbrenning. Han var også glad i dyr. Mens mange la stort arbeid i å jage sauer ut fra hytteområdene, kunne en oppleve å se Finn Lied og hans Inger midt inne i en saueflokk som de matet fra hendene sine.

Blåbærplukking var Finn Lieds lidenskaplige hobby. I bisettelsen fortalte en av døtrene hans at det noen år endte opp med at de hadde to store og en liten fryser stappfull av blåbær når høsten kom. Han hadde stor tro på blåbærenes legende kraft, ikke minst på synet. Og han hadde da også et skarpt syn helt til det siste. Dessuten var han fortvilet over de verdifulle ressursene som gikk tapt når blåbæra ble stående og råtne på risene. Han var ikke like interessert i multer. Jeg tror han resonnerte som så at multene sørger andre for er en ressurs som blir utnyttet. Så får jeg ta meg av blåbæra.

Finn Lied bar Fledda med seg i sitt hjerte helt til det siste. Jeg besøkte ham noen ganger på sykehjemmet hvor han til slutt døde. Hver gang sa han: - Jeg savner Fledda!

Det er mange i Fledda og Hedalen som også vil savne Finn Lied.  Det som i mitt minne vil sitte lengst igjen, er den lange, kloke mannens varme og vennlige smil når vi møttes og når vi skiltes. Slik var det også siste gang.