Sist oppdatert: 31.10.2014 04:46

Kommunereformen - en demokratireform

MAGNHILD HUSEBY, LEDER I SØR-AURDAL HØYRE
Det er 50 år siden forrige kommunereform, og kommunene har fått betydelig flere oppgaver siden den gang. Den statlige detaljstyringen har økt, og regjeringen ønsker å snu dette for å møte de utfordringene som venter framover. Reformen skal gi mer makt til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom enn i dag.

Kommunereformen er i første omgang en demokratireform - mer myndighet, mer ansvar og dermed mer handlekraft til kommunene. Grunnleggende er tillitten til lokalsamfunnet og enkeltmenneskene og at ting skal vokse nedenfra.

Kommunereformen skal skape kommuner som er bedre rustet for å løse dagens og fremtidens oppgaver, og det kan være flere gode løsninger på dette. Regjeringen har derfor invitert alle kommunene til å bidra i prosessen. Det er stor enighet om at reformen skal ha mer fokus på at tjenestene skal bli bedre enn at kommunene skal være store. Regjeringen er tydelig på at det må være forskjellige løsninger i ulike deler av landet. Dette på grunn av de store geografiske forskjellene, og utfordringene i varierende befolkningstetthet vi står overfor. Det er derfor viktig at kommuner og fylker er aktive i prosessen. Regjeringen vil i juni neste år legge fram en stortingsmelding om hvilke oppgaver som kan flyttes til de nye kommunen.

Høyre mener at kommunereformen bidrar til økt lokalt selvstyre og demokrati. De mange interkommunale selskapene gjør at beslutningene blir tatt ut ifra kommunestyresalen, og det er derfor ikke hensiktsmessig med for mange slike selskaper. Dette viser bare at kommunene er for små til å løse sine oppgaver.

Det er viktig at kommunene er store nok til å til å ha sterke fagmiljøer. For å etterkomme de krav som stilles til kommunene i dag, og for å kunne yte de tjenestene innbyggerne forventer, må det kompetanseheving til og større fagmiljøer for å tiltrekke seg kompetente medarbeidere. Innbyggere og næringslivet er avhengige av at kommunene yter service og gir raskt svar, da kan vi ikke ha en slik organisering at en tjeneste uteblir, eller blir sterkt svekket, fordi en er i fødselspermisjon og en er sykmeldt.

I dag er det også vanskelig å rekruttere folk til politikken. En større kommune vil ha totalt færre kommunestyreplasser enn i dag, men det vil føre til at det blir mer kamp om plassene og dette skaper engasjerte politikere som virkelig må kjempe for innbyggernes stemmer. Det at en kommune blir større, flytter ikke nødvendigvis tjenestene bort fra folk. Det er ikke lokasjonen av rådhuset som er viktig, men skole, helsetjeneste, barnevern og tekniske tjenester. Disse må fortsatt være der folk er. Kommunereformen vil gjøre det hensiktsmessig å flytte nye oppgaver til kommunene og gi de mer makt over egen forvaltning. Færre og større kommuner gir mindre behov for statlig detaljstyring. Dette øker demokratiet og gir økt lokalt selvstyre.

Det er ikke lagt opp til noen folkeavstemming rundt kommunereformen. Dette fordi man har en åpen høringsrunde der folk kan komme med innspill og begrunnelser og bli hørt. Dette er et eksempel på godt lokaldemokrati i praksis.

Det er mulig å opprette nærdemokratiske ordninger hvis man føler at sammenslåingen fører til at man mister nærheten mellom innbyggere og kommunen. Dette kan være permanent eller for en periode. Det er da eventuelt viktig å veie fordelene og ulempene ved dette.

Vi må selvfølgelig ta lokaliseringsspørsmål og frykt for sentralisering på alvor, men jeg håper at flere kan se at kommunereformen er en positiv reform som skal gjøre Norge bedre, og ikke legge ned distriktene. Reformen blir formet av befolkningen som gir konstruktive forslag til løsninger.

Bli med å utvikle lokalsamfunnet vårt.
Høyre forenkler, fornyer og forbedrer Norge.