 |
Kommunereformen - en demokratireform
MAGNHILD
HUSEBY, LEDER I SØR-AURDAL HØYRE
Det
er 50 år siden forrige kommunereform, og kommunene har fått betydelig
flere oppgaver siden den gang. Den statlige detaljstyringen har økt, og
regjeringen ønsker å snu dette for å møte de utfordringene som venter
framover. Reformen skal gi mer makt til lokalpolitikerne og gi kommunene
mer handlingsrom enn i dag.
Kommunereformen er i første omgang en demokratireform - mer myndighet,
mer ansvar og dermed mer handlekraft til kommunene. Grunnleggende er
tillitten til lokalsamfunnet og enkeltmenneskene og at ting skal vokse
nedenfra.
Kommunereformen skal skape kommuner som
er bedre rustet for å løse dagens og fremtidens oppgaver, og det kan
være flere gode løsninger på dette. Regjeringen har derfor invitert alle
kommunene til å bidra i prosessen. Det er stor enighet om at reformen
skal ha mer fokus på at tjenestene skal bli bedre enn at kommunene skal
være store. Regjeringen er tydelig på at det må være forskjellige
løsninger i ulike deler av landet. Dette på grunn av de store
geografiske forskjellene, og utfordringene i varierende
befolkningstetthet vi står overfor. Det er derfor viktig at kommuner og
fylker er aktive i prosessen. Regjeringen vil i juni neste år legge fram
en stortingsmelding om hvilke oppgaver som kan flyttes til de nye
kommunen.
Høyre mener at kommunereformen bidrar til økt lokalt selvstyre og
demokrati. De mange interkommunale selskapene gjør at beslutningene blir
tatt ut ifra kommunestyresalen, og det er derfor ikke hensiktsmessig med
for mange slike selskaper. Dette viser bare at kommunene er for små til
å løse sine oppgaver.
Det er viktig at kommunene er store nok til å til å ha sterke
fagmiljøer. For å etterkomme de krav som stilles til kommunene i dag, og
for å kunne yte de tjenestene innbyggerne forventer, må det
kompetanseheving til og større fagmiljøer for å tiltrekke seg kompetente
medarbeidere. Innbyggere og næringslivet er avhengige av at kommunene
yter service og gir raskt svar, da kan vi ikke ha en slik organisering
at en tjeneste uteblir, eller blir sterkt svekket, fordi en er i
fødselspermisjon og en er sykmeldt.
I dag er det også vanskelig å rekruttere folk til politikken. En større
kommune vil ha totalt færre kommunestyreplasser enn i dag, men det vil
føre til at det blir mer kamp om plassene og dette skaper engasjerte
politikere som virkelig må kjempe for innbyggernes stemmer. Det at en
kommune blir større, flytter ikke nødvendigvis tjenestene bort fra folk.
Det er ikke lokasjonen av rådhuset som er viktig, men skole,
helsetjeneste, barnevern og tekniske tjenester. Disse må fortsatt være
der folk er. Kommunereformen vil gjøre det hensiktsmessig å flytte nye
oppgaver til kommunene og gi de mer makt over egen forvaltning. Færre og
større kommuner gir mindre behov for statlig detaljstyring. Dette øker
demokratiet og gir økt lokalt selvstyre.
Det er ikke lagt opp til noen folkeavstemming rundt kommunereformen.
Dette fordi man har en åpen høringsrunde der folk kan komme med innspill
og begrunnelser og bli hørt. Dette er et eksempel på godt lokaldemokrati
i praksis.
Det er mulig å opprette nærdemokratiske ordninger hvis man føler at
sammenslåingen fører til at man mister nærheten mellom innbyggere og
kommunen. Dette kan være permanent eller for en periode. Det er da
eventuelt viktig å veie fordelene og ulempene ved dette.
Vi må selvfølgelig ta lokaliseringsspørsmål og frykt for sentralisering
på alvor, men jeg håper at flere kan se at kommunereformen er en positiv
reform som skal gjøre Norge bedre, og ikke legge ned distriktene.
Reformen blir formet av befolkningen som gir konstruktive forslag til
løsninger.
Bli med å utvikle lokalsamfunnet vårt.
Høyre forenkler, fornyer og forbedrer Norge.