Hverdagsrehabilitering - en arbeidsmetode for samfunnets helseutfordringer?
 

BRITA C. AASLIE-FJELL

Nyhetsbildet er ukentlig preget av utfordringer samfunnet står overfor de neste ti årene. Økende antall eldre, mer kronisk syke, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell.

Nye lover og reformer er satt i verk for å gi en pekepinn på hvordan ressurser skal best mulig forvaltes i årene som kommer.

Omsorgsutfordringene som kommer i fremtiden, kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene. De fleste samfunnssektorer må involveres for et offentlig ansvar og støtter behovet for å utvikle nye former for engasjement og deltakelse fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Dette handler minst like mye om hva slags framtidssamfunn vi skal bygge, som hvordan helse- og omsorgssektoren skal utvikle seg.

I min jobb som ergoterapeut i Oslo har det blitt mer og mer fokus på utfordringene vi står overfor gjennom nytt fokus og ny arbeidsform i pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Mange kommuner er i ferd med å endre praksis, fra tradisjonell pleie- og omsorg til hverdagsrehabilitering og mestring.

I alt er 78 kommuner i Norge i gang med å gjøre praktiske erfaringer, og mange kommuner er i startgropen. Hovedfokuset er å veilede pleie- og hjemmetjenesten i å ikke ta over brukers funksjoner, men å støtte brukerens ressurser og deltakelse i hverdagslivet, slik at behovet for hjelp fra det offentlige reduseres.

Høsten 2012 startet jeg på en videreutdanning i ergoterapi og allmennhelse med fokus på overnevnte samfunnsutfordringer. I forbindelse med studiet laget min kollega og jeg tre filmer om hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering som har fått mye nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Dersom det er av interesse, kan filmene sees her.

Dette resulterte i en invitasjon til å dele våre erfaringer på verdenskongressen for ergoterapeuter i Japan tidligere i år. Det var interessant å ta del i verdenskongressen og oppleve mange av verdens land står ovenfor de samme utfordringene som vi i lille Norge opplever.

Vår presentasjon fikk mye oppmerksomhet da den viser at nytt tankesett og ny arbeidsform i pleie- og omsorgssektoren gir meget gode resultater i form av økt livskvalitet hos brukere, mer fornøyde ansatte og ikke minst store økonomiske besparelser for kommunen.

Økt livskvalitet for brukere, og på sikt redusert ressursinnsats for kommunene, er de primære målene for hverdagsrehabilitering. Dette må fokuseres mer på i hver enkelt kommune – slik at vi er bedre rustet til å møte utfordringene vi har i vente.