Min svikefulle venn

EDVIN FOSSHOLM
Jeg møtte deg tidlig i tenårene, og du fasinerte meg på en måte som jeg ikke hadde opplevd før. Det var så tøft å være sammen med deg; jeg følte meg så voksen, tøff og usårbar sammen med deg.

Etter hvert som årene gikk, ble vi mer og mer sammensveiset, og jeg følte at jeg ikke kunne klare meg uten deg. Nå, etter nesten 40 år sammen, syns jeg det er på tide å revurdere vårt forhold. Ikke det at jeg ikke har vært betatt av deg, vi har hatt mange fine stunder sammen. Du har trøstet meg når livet har vært litt tungt, vært sammen med meg i tykt og tynt, og vi har gjort det gode venner gjør, f.eks gått på fisketurer, tatt en øl sammen, eller bare slappet av sammen.

Problemet er bare det at jeg burde skjønt for lenge siden, at du egentlig bare vil meg vondt, du bare krever meg hele tiden fordi du vet at jeg så gjerne vil ha deg som venn. Alltid ber du meg betale for deg, og jeg gjør som du sier, og hvis vi er på et offentlig sted e.l., så maser du hele tiden på at jeg skal bli med deg utenfor.

Nå tror jeg tiden er inne til å si farvel til deg for alltid. Jeg vet at savnet av deg kommer til å bli stort, men det er nok tross alt det beste for oss begge. Det kommer til å bli vanskelig å forlate deg etter så mange år, men jeg har bestemt meg for å gjøre alt som står i min makt for å avslutte vårt forhold. Det vanskelige er at jeg har egentlig ikke lyst til å forlate deg, så jeg vet at både sorg og savn vil bli tøft å hanskes med.

Ingen i min nærmeste familie liker deg, heller ikke de fleste av mine venner eller kolleger, men like fullt har jeg holdt meg sammen med deg.

Det som vil bli min aller største hjelp til å si farvel til deg, er at i løpet av kort tid blir jeg bestefar til en liten gutt, og jeg håper av hele mitt hjerte at han aldri får møte deg! Så med disse fattige ord vil jeg avslutte med å si: farvel min gode, men akk så svikefulle venn - sigaretten!