Minneord om Ingrid Grøv

GUNVOR HEIENE

På sin 105-årsdag i august i fjord ble Ingrid Grøv spurt av en journalist: ”Hva tenker du om å ha blitt så gammel?” Hennes klare og tydelige svar var: ”Det er en som styrer tida.” Ingrid fikk mye tid, men den 14. april 2015 var det slutt, og hun fikk dø i troen på sin frelser 105 år og 8 mnd. gammel.

Fredag 15. august 2014 fylte Ingrid Grøv i Hedalen 105 år.
Foto: Arne G. Perlestenbakken

Ingrid ble født på Sukke. Foreldrene hennes var Olava Jakobsdatter Sukke og Herman Syversen Steinsrud. Olavas to brødre var døde, så hun overtok garden i 1892, to år før hun giftet seg. At ei ugift kvinne overtok garden, var nok heller uvanlig på den tida. Ingrid var nummer 7 i rekka av 11 barn. Hun ble født i 1909, 4 år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Og hun opplevde to verdenskriger, 1914 – 1918 og 1940 – 1945. Ingrid fikk leve mesteparten av sitt liv i Hedalen. Som ung gikk hun et år på Valdres Folkehøgskule, og ett år hadde hun arbeid i Oslo. Ellers jobbet hun hjemme på gården til hun giftet seg i 1942 med Haldor Grøv.

Ingrid og Haldor bygde opp stedet Flisstad. Fra 1942 og noen år framover hadde de ei ku, noen sauer, en gris og noen høner, og Ingrid var nok den som tok seg av fjøsstellet slik hun var vant til hjemmefra. Haldor var utdannet baker, og de drev bakeri og landhandel der fram til han døde i 1950. Derfor blir stedet kalt ”Bakeriet” den dag i dag. Etter hans død ble bakeriet utleid noen år, og Kari Huset (Brenna) og Ingrid drev butikken videre sammen til 1957 da Kari og Otto Brenna kjøpte butikken og drev den videre. Ingrid solgte eiendommen Flisstad i 1982 til Kari og Otto, men bodde fortsatt der til hun flyttet til Hedalsheimen i 1997.

Ingrid var et stillfarende og godt menneske. Hun hevet aldri stemmen og forlangte ikke mye for seg selv. Hun var hjelpsom og stilte gjerne opp når noe skulle gjøres. Misjonsforeningene både for barn og voksne sto hennes hjerte nær. Selv husker jeg henne godt fra mine barne- og ungdomsår da vi hadde våre samlinger på Venneheimen, bedehuset på bakken ovafor Ildjarnstad.

Ingrid var med og tok ansvar der. Særlig husker jeg henne fra barneforeninga som hun drev sammen med Gudrun Sukke. De lærte oss brodering og forskjellig annet håndarbeid som vi som regel laget til basaren til inntekt for misjonen. Ett prosjekt var likevel å brodere kjøkkengardiner til Venneheimen. Jeg husker jeg var stolt av å få være med på det. Og de fortalte selvfølgelig om Jesus og lærte oss å tro på han. På alle møtene var det hjemmebakt gjærbakst og kakao. Jeg kan ennå se for meg Ingrid komme sørfra med sparken sin der hun hadde et stort spann med kakao på bagasjebrettet, gjerne tullet inn i et varmt ullteppe. Hun var alltid så blid og vennlig mot oss, og vi hadde stor respekt for henne.

Ingrid hadde ei god helse. De siste 18 åra bodde hun på Hedalsheimen og trivdes godt der. Hun kjøpte seg middag, men annen mat stelte hun for seg sjøl. Egne barn fikk hun ikke, men hun hadde mange tantebarn som husket på henne og gjerne stakk innom og slo av en prat når de hadde anledning til det. Hun var klar i hodet, men både så og hørte dårlig og brukte hjelpemidler for det. Da hun ble syk og måtte til legen for noen uker siden, sperret han først opp øynene da han så fødselsåret hennes: 1909! Og så spurte han hvilket sykehus hun pleide å bruke. Men det kunne hun ikke svare på, for hun hadde vel knapt vært på sykehus før. Men det ble likevel noen dager på Gjøvik sykehus før hun kom til Sør-Aurdalsheimen der hun døde den 14. april.

Ingrid vil bli savnet av slekt og venner, og det blir et tomrom der hun hadde plassen sin på Hedalsheimen. Vi lyser fred over Ingrids gode minne!