Forsvarlig saksbehandling?

ARNE HEIMESTØL
Hedalen.no har stilt Asbjørn Lund, stabssjef ved Fylkesmannen i Oppland, spørsmål knyttet til kommunestyrets behandling av sak 15/5190 - Sør-Aurdal Idrettshus/Sør-Aurdal-hallen. Lund understreker at svarene er gitt på generelt grunnlag.

Nedenfor gjengir vi spørsmålene som er stilt, og svarene som er gitt:

1.       Saksframlegget ble publisert på kommunens hjemmeside tre dager før den skulle behandles i kommunestyret. De andre sakene kom på nettet til vanlig tid – éi uke før møtet skulle holdes. Finnes det frister for når slike saker må være lagt fram før de skal behandles? Her kan også det være relevant å spørre om opinionen skal ha noen mulighet til å reagere før saken blir vedtatt.

Om tidsfrist for møteinnkalling/sakspapirer/offentlig tilgjengelighet: Det er ikke tidsfrist i loven. Ihht koml § 32 nr 2 skal møteinnkalling (implisitt sakspapirer) sendes med «høvelig varsel». Det er kutyme for at dette er minst 4 – 5 dager før møtet, men altså ikke et juridisk krav. Dersom organet (kommunestyret, utvalg, mv) mener at saksforberedelsene ikke har vært tilstrekkelig, kan de selv be om utsettelse av saken etter koml § 34. Om dette skriver Jan Fridtjof Bernt i notene til loven (Gyldendal rettsdata): «Hovedregel vil være at også kopi – eller mest praktisk en elektronisk versjon – av i alle fall de sentrale saksdokumentene følger innkallingen eller sendes ut før møtet. Det er imidlertid ikke noe krav i loven om dette. Organet avgjør selv med alminnelig flertall hvorvidt det synes at saksforberedelsen – herunder utsendelse av dokumenter – har vært tilstrekkelig god til at man finner å kunne fatte realitetsvedtak, se § 34 nr. 1 første punktum om utsettelse av sak som er oppført på saklisten.»

Det er heller ikke en tidsfrist på når sakspapirer skal legges på nett for offentligheten, men det er et krav om at dokumentene skal være tilgjengelige for allmennheten, iht koml § 32, nr 3

2.  Saken gikk rett til kommunestyret. Burde den ha vært behandlet i økonomiutvalget først? Her viser jeg til at kommunen har vært inne i en driftstilpasningsprosess med nedskjæringer i tjenestetilbud.

Kommunestyret bestemmer selv hvordan de ønsker å organisere seg og hvordan de delegerer saker, jf koml § 10 og evt koml § 10a, men  alle kommuner skal ha formannskap og kontrollutvalg. Det er også krav til utvalgsbehandling i særlovene, for eksempel krever barnevernloven at saker skal behandles i egne egnede utvalg.

Det er ingen generell innstillingsplikt i kommuneloven. Det vil si at det ikke er et krav i loven om at et bestemt utvalg skal behandle og innstille til kommunestyret i en bestemt sak. Hvilke utvalg som skal behandle hvilke saker er normalt regulert i kommunens eget (delegasjons)reglement. Kommunestyrer kan derfor behandle saker uten at de er behandlet i utvalg først. Unntaket er økonomiplan, årsbudsjett og regnskap som etter koml. skal vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet, og revisjonssaker som etter koml. skal vedtas av kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget (koml kap 8 og § 78)

3.  Vedtaket som er gjort, innebærer at kommunen må øke sine låneopptak. Jeg tror dette vedtaket bryter med tidligere vedtak om å holde seg innenfor grensen på 70 % av årsbudsjett. Dessuten fører det til reduserte muligheter til å bygge opp igjen fondene.  Dette var sentrale tema i driftstilpasningen.

Siden kommunestyret innehar den øverste kompetansen i kommunen, kan de også gjøre nye vedtak som setter gamle vedtak ut av kraft.

Det er ikke et lovmessig krav at låneopptak skal være innenfor 70 % av årsbudsjett, men vi anbefaler at netto lånegjeld ikke bør være større enn 75 % av brutto driftsinntekter. Grunnen er at et stort lån vil redusere kommunens handlefrihet gjennom store rente- og avdragsutgifter. Dette er kun en økonomifaglig anbefaling - ikke et krav eller pålegg - og det er kommunen som må avgjøre hvilken risiko den er villig til å ta.

      Det er ikke et generelt krav om at saker skal på høring (unntak: økonomiplan og årsbudsjett). Hvilke saker som skal på høring, er regulert i særlovene, for eksempel plan- og bygningsloven. Likevel har mange kommuner selv bestemt i sine interne reglement at prinsipielle saker skal på høring. I tillegg bemerkes at det er kommunens  plikt å «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», jf. forvaltningsloven § 17.  Bestemmelsen er uttrykk for det generelle prinsippet som gjelder ved alle forvaltningsavgjørelser.