Gjensyn på Goplerud

CATO DE SAVIGNY

Det første første treningskurset for speiderledere i Gilwell tradisjon fant sted på Goplerud i Elling Gopleruds tid, nemlig i 1929. "Speiderbevegelsens høyskole skulle selvsagt få plass på Goplerud", skal Elling ha sagt. Siden ble det jevnlig hold kurs der frem til 1938. Litt over 100 voksne ledere fikk sin Gilwell trening her frem til 1939 hvor treningen ble flyttet til speiderforbundets egen eiendom i Telemark.

Først i 1969 kom ledertreningen tilbake til Goplerud siden det da ble holdt et Gilwell-gjensyn for ledere med wood-badge (to treperler i en lærrem rundt halsen som tegn på gjennomført Gilwelltrening) under ledelse av Odd Hopp som var generalssekretær i Norsk Speidergutt Forbund og leder av Gilwell treningen i Norge. Gilwell treningen har sitt hovedkvarter i England og er en internasjonal ledertrening. Alle som har fullført sin trening blir medlemmer av 1. Gilwell Park group.

Det ble også gjennomført såkaldte Liljekurs her fra 1934 for speiderpiker.
Efter sammenslåingen av Norsk Speidergutt Forbund og Norsk Speider pikeforbund i 1978 ble også treningen slått sammen og ble kalt Trekløver-Gilwell trening.

Det har vært en utbredd misforståelse av at treningen i leir (som på Goplerud) utelukkende er en trening i praktiske ferdigheter. Det er totalt galt siden hele målet med speiding er "Character training" i flg. speiderbevegelsens stifter Lord Baden Powell. Så den personlige utviklingen står i høysetet, men aktivitet er nøkkelen.

Men nå, 1.-2. august var det igjen gjensyn på Goplerud. 17 ledere fra store deler av Norge innfant seg på lørdagen og slo leir på "speiderjordet" like nedenfor det så kjente Steinbordet på Vatneberget. Været var fantastisk selv om regnet om natten kunne skremme hvem som helst.

Vi fikk en veldig interessant omvisning på Vatneberget av Mari Goplerud som fortalte om bakgrunnen for alt som befinner seg der. Har du ikke vært der ennå så bør du ta en tur!

Alle måltider ble inntatt ved steinbordet, som for anledningen hadde fått tak over seg.

Siden dette var et gjensyn var det sosiale in fokus, og lørdag kveld hadde vi et kjempefint leirbål med sang, rop, fortellinger og samtale og litt til ettertanke.

Søndag morgen, efter flaggheis, var det en Scouts Own som er speidernes variasjon av en gudstjeneste. Derefter fikk vi sjansen til å få en omvisning av Mari igjen, denne gangen på museet på Goplerud Gård.

Dessverre kom søndag eftermiddag for fort, og vi måtte dra hjemover hver til vårt.

Igjen står minnene om et fantastisk interessant sted og et vertsfolk det ikke finnes maken til!

Tusen takk fra oss alle til Goplerud-folket! Vi kommer igjen!
Cato
DCC