Hvorfor er det så lett å være glad i Hedalen?


SOLVEIG LIE

Del 1 (av 3)
Hedalen er en bygd som man kjører til – og ikke gjennom!

På Hedalsfjella – på 1000 m.o.h. – ser man jo nesten ”hele verden” – i alle fall det viktigste av verden. For her er det fjell på fjell: Selve Vidalen – som det nærmeste – og Jotunheimen som det borteste. Det gir oss så god plass! Og det er kanskje derfor det er så romslig her.

Hedalen har en stavkirke. Den er 850 år! Den ble heldigvis ombygd i 1904 slik at den fungerer som vår egen kirke. Det er her vi døper oss, gifter oss og gravlegges. Og her møter vi også – hverandre.

En nydelig kirkekonsert før jul – kunne jo heller ikke blitt bedre. Ronja sang – så nydelig og sikkert. Og her var det de beste dirigentene: Både for korpset og for sangkoret – og sjølveste kantoristen – ho Guri – spilte på kirkeorgelet – slik at vi ble løftet til noe større enn der vi var fra før.
Og sangkoret! Litt av et kor!

Korpset tok med alle – og sangkoret hadde verdens fineste avslutning med Mari og Arnstein. Ikke visste jeg at det var så store talenter her –men det er det! SÅ lett er det å være glad i Hedalen!

Del 2 (av 3)
Hedalen – kjører man ikke gjennom – bare når man må. Da må man kanskje ikke reise lenger enn på Teinevassåsen.

I ”gamle dager” var vi også glade i Hedalen! Da var Posthuset og Samvirkelaget ”Downtown Hedalen.” Det var jo her det ”skjedde!
På Samvirkelaget kunne vi kjøpe Coca Cola og Levisbukser – i 1962.

På Posthuset var det kanskje verdens sletteste låvevegg som vi kunne stå i timevis og kaste ball på. Det var ”20-gangen” som gjaldt. Men i verste fall var det vel ”10–gangen”.

Og vi sprang på alle jorder og stupte kråke – og vi hoppet over gjerder som vi ikke fikk lov til å hoppe over.

Det var ikke mange som hadde bil – så vi kunne høre på lyden hvem som kom. Det var som regel Taunus 17M eller han med 12M–en eller journalisten i ”Valdres” med Folkevogna. Vi ”noterte bilnummer”! Vi kunne sitte i timevis og vente på biler – for å notere bilnummeret – Det var F fra Hønefoss og A– fra Oslo. Etterspørselen var særdeles liten – men gleden var stor.

Og vi måtte GÅ sjøl! Eller springe. Det var ingen som hentet oss.

En lang uke i 1962 –var vi nok redde– og radioen stod på hele tiden – det var Cuba–krisa! Vi listet oss over golvet – og nåde den som slang med døra! Lufta skalv uten slamring med dører.
Det holdt på å bli ny krig i verden – bare 17 år etter at den forrige krigen var over – og nå kunne det til og med bli atomkrig! Nyhetssendingene var lange og alle ble mer og mer alvorlige.

Du verden som vi stupte kråke av glede da ”Khrusjtsjov fikk engelvinger”!
Men da Kennedy ble skutt på åpen gate en kald høstdag året etter – felte vi noen tårer.

Verden kom litt nærmere Hedalen– men her i Hedalen hadde vi alt –så vi trengte egentlig ikke verden.

Verden sluttet på Teinevassåsen. Lenger var det ingen vits i å reise.
Så lett var det å være glad i Hedalen!

Del 3 (av 3)
Hedalen –starter ved fylkesgrensa mellom Oppland og Buskerud – den starter men en gang!

Her kan snekkere, rørleggere, murere og elektrikere omgjøre gamle hus til nye hus! Det er ikke en ting disse karene ikke vet om gamle hus!

Noen ganger er det slik at man trenger litt ekstra isolasjonsmasse– eller noen gjerdestolper og for ikke å snakke om noen terrassebord”. Hele eller halve. Firtoms eller åttetoms. Han Gunnar på Samvirkelaget leverer: Det leveres med tellekant dagen etter.

Og noen ganger trenger gamle biler litt stell! Bilen kan faktisk hentes av seg selv– og når den står på ”utkjøringsposisjon” i ”Bråtåa”– med hele nøkkelknippet i tenninga–da er bilen ferdig reparert. Da er den så god som ny!

Å komme seg opp på glatta ved Hedalsheimen behøver ikke være noen spøk hvis snøen er for høy. Men her finnes de kjekkeste karer med traktor og lave stemmer – som sier at det må rygges – ikke gasse. Selvfølgelig!

For å kunne komme hit til Hedalen må man faktisk passere grensa mellom Oppland/Buskerud – Hedalen/Ådalen: Da begynner folk å hilse!
Det er ikke så sikkert at de hilser på meg – for jeg kjenner jo ikke så mange.
Men du verden så fint det er å kjøre oppover – og møte folk som hilser!
Det er ikke mye som kan sammenlignes med det – for ikke har jeg hørt om bygder hvor folk hilser på hverandre slik som her!

Så lett er det å være glad i Hedalen!