Forvaltningsrapporten, -prosess og resultat

MAGNE RUUD
Kommentaren er basert på referater gitt i media, og gitt at de er riktige, stiller jeg meg undrende til flere forhold. 

Oppdragsgiveren
Det synes litt uvirkelig at ingen ville vedkjenne seg å ha bestilt forvaltningsrapporten. Rådmannen hevdet det var et politisk bestilt dokument, mens ordføreren hevdet det var administrasjonen som var bestilleren. 

Faktum er at rådmannen har rett, i det den 18. februar 2014, sak 14/1082, vedtok formannskapet, - som en del av prosjektet:

• «Det bes også om bistand fra kommunerevisjonen på en gjennomgang av områdene innenfor helse og pleie- og omsorg, samt helsetjenester med hovedvekt på legetjenesten i form av en forvaltningsrevisjon

• Rådmannen leder prosessen, formannskapet utgjør styringsgruppe, mens kommunestyret er prosjekteier.»

Kompetansestriden
Én av legene karakteriserte rapporten som skandaløs og sa at han var «målløs over at kommunerevisjonen antyder at fylkeslegen bør se på deler av tjenesten.»  Han uttalte videre at «rapporten er skrevet av en person som ikke har helsefaglig bakgrunn, og ga rapporten terningkast 1 med tommel ned.»

·    Faktum er at rapporten verken omtaler helsefaglige eller medisinske forhold. Dette er en rapport om ledelse, organisering, ressursbruk og internkontroll i legetjenesten, hvilket ikke trenger helsefaglig kompetanse. Snarere er det en nødvendighet med en annen kompetanse, nettopp på internkontroll, organisering, ledelse og ressursbruk for å avdekke denne kommunens resultater sett i forhold til andre lokale- og nasjonale tallstørrelser. Dernest å foreslå endringstiltak for å forbedre systemer og rutiner.

Behandlingen
Legen(e) var delaktig i behandlingen av planen, som av ordføreren betegnet som normal, på samme måten som om en tjenesteleder blir innkalt til formannskapet eller kommunestyret for å redegjøre.

Faktum er at legene ikke er tjenesteledere, men selvstendige næringsdrivende. Disse leverer, foruten ordinær privat legetjeneste, en del tjenester som kommunen har bestilt.  Det er i seg selv ikke klanderverdig å få partsforklaring, eller orientering, men det går en grense mellom hva som er orientering og hva som er deltakelse i debatten.  Spørsmålet er om legen(e) har påvirket resultatet.

Det sies at: «Gert Halleby fikk ordet på nytt og benyttet anledningen til å takke for støtten legetjenesten hadde fått av flere talere». Han uttaler seg videre om forhold i Ringerike kommune, og framtidas VMLS.

Bedrev legene informasjon eller agitasjon, og var det greit i forhold til forvaltningslovens og kommunelovens bestemmelser?

Habilitet
Hvem kan anses å være habil i en slik situasjon? Habilitet må vurderes så vel ut fra lovens anvisning (objektivt), som den enkeltes følelsesmessige- og/eller andre tilknytninger/bindinger (subjektivt). 

Det skal alltid ivaretas en armlengdes avstand både til person og sak. Det kan generelt sett være vanskelig å være kritisk til en tjeneste som du enten er en del av, eller dagen derpå kan være avhengig av, i form av behandling, sykmelding, eller en resept.

Det kan være vanskelig når kommunale byråkrater samtidig skal opptre som politikere, særlig hva angår kommunens egne anliggender.

Følgende uttalelse fra talerstolen tilsier at det kan stilles spørsmål om armlengdes avstand i denne saken: «Det er viktig at vi tar vare på disse gutta her.» (Underforstått: legene) Det høres bemerkelsesverdig kameratslig ut.

Det kan videre tyde på at enkelte representanter ikke helt visste hva saken gjaldt, i det en irrelevant kommentar lød: «Jeg har ikke hørt et vondt ord om legene i kommunen vår.»  

Resultatet
Rådmannen hadde innstilt i samsvar med kontrollutvalgets innstilling, med en del sammenfattede delpunkter. Han ga dessuten beskjed om at det ikke ville være særlige utfordringer å kartlegge og eventuelt endre rutinene, i samsvar med rapportens anbefalinger. Ryddig og greit!  

Rapporten ble av kommunestyret nedgradert til å bli et arbeidsdokument for å videreutvikle lege/helsetjenesten i kommunen. Eneste punkt i innstillingen som står tilbake som en bestilling fra kommunestyret, er en brukerundersøkelse. Dermed går kommunestyret glipp av å få klarhet i mange forhold som vil ha betydning for driftstilpasningen. Her nevnes:  (s.= side i forvaltningsrapporten.) 

o   Hvorfor sykehusinnleggelsene er høyere her enn i andre kommuner. (s. 5)

o   Antall konsultasjoner pr. innbygger er høyere her enn i de øvrige valdreskommunene, og som vil få negative økonomiske konsekvenser i 2015. (S 6 og 7)

o   Hvorvidt helse- og legetjenesten er tjent med en enhetlig ledelse. (s. 10)

o   Avklaring av hvilke oppgaver legene skal utføre for kommunen, og ikke bare tidsbruken. Kost/nytte.( S 12)

o   Hvilke forventninger skal kommunen, som ansvarlig for tjenesten, ha til legetjenesten. (s. 12)

o   Hvorfor det er lang ventetid for den enkelte pasient. (s. 13)

o   Hvorfor det er mangler ved øyeblikkelig hjelp. (s. 13)

o   Avklaring av hvorfor legene bruker mindre tid enn avtalt på de kommunale oppgavene.  (s. 14)

o   Konsekvensene av at tre leger gir begrenset valgmulighet for den enkelte innbygger. (s. 15)

o   Hvorvidt det er økonomisk motivert at legene har så mange pasienter som tilfellet er.(s. 15)

o   Hvorvidt det er riktig at kommunens midler blir bruk på legesekretærers overtid, uavhengig av hvorfor overtiden er oppstått. (s. 16)

o   Konsekvensen av at det er for dårlig internkontroll, for eksempel ved registrering av pasientenes egenandel, og at pasientene ikke får utskrift av kvittering. (s. 16)

o   Hvorvidt kommunen får sin del av inntektene fra medisinsk forbruksmateriell. (s. 16)

Meningen, ut fra vedtaket i februar, var at forvaltningsrapporten skulle være en del av driftstilpasningsprosjektet, og det er høyst underlig at helt essensielle punkter i rapporten ble feid under teppet. Kanskje fordi den politiske ledelsen ikke husket at det var de selv var prosjekteier og selv hadde bestilt verktøyet?