Muligheter
i mulighetenes dal
GUNNAR
FOSSHOLT
Hedalen en mulighetens dal i Valdres ble i sin tid utpekt som et slagord
for Småsamfunnsprosjektet. Bakgrunnen for prosjektet var kort oppsummert
en nasjonal satsning på utvalgte livskraftige ”småsamfunn” med en rekke
styrker og muligheter.
På den andre siden
var de samme stedene truet av negative krefter som store avstander til
kommunale tjenestetilbud og andre tilbud, forgubbing, nedgang i
folketall m.m. Det ble fokusert på at disse negative kreftene fort kunne
ende i en negativ spiral som svekket livskraften til bygda i betydelig
grad.
I starten av 2015
leser man daglig om trusler for hele Valdres-samfunnet som har resultert
i en rekke avviklinger eller fare for avviklinger.
Helt overordnet
dreier det seg mye om samfunnsendringer og politikk som har gitt seg
utslag i endrede og dels større uforutsigbarhet i enkelte av
rammebetingelsene for vår region.
Det er en krevende
øvelse både å omstille seg og tilpasse seg endrede rammebetingelser. Ja,
endring er nesten alltid krevende og smertefullt – spesielt de som blir
påtvunget oss.
Men hvordan skal, bør
eller ønsker den enkelte av oss, bygdesamfunnet og Valdres å møte disse
endringene, utfordringene og truslene? Ja, den som visste det.
I mange sammenhenger
er vel ordene fra min klasseforstander gjennom grunnskolen, og
velfortjent kulturprisvinner Eldor, passende. Han skrev nylig følgende i
et innlegg der han penset innom skolestruktur og ringvirkninger av det:
”Detta vart så stussle’ at je vil itte prate meir om det.”
Eldor kjenner nok til
og har nok reflektert mye over det ”stusslige”, men velger heller å spre
ut tanker om det positive som skjer i bygda. Kanskje en strategi vi alle
bør minne oss selv og gjerne andre om i blant. Det handler både om hvor
vi ønsker å ha vårt hovedfokus og det handler om hvilket omdømme vi
bidrar å skape av bygda, kommunen og regionen vi bor i.
På den andre siden
blir det selvsagt feil både å overse og distansere seg fra alle
vanskeligheter og trusler. Men det gjelder å finne en balanse så man
heller ikke ”dyrker” dem. Da blir det kanskje ikke så mye energi igjen
til å se muligheter, lyspunkter og bidra for å følge opp disse.
For å
konkretisere tar jeg alt som rører seg rundt seg rundt skolestrukturen
som eksempel. Foreningen Hedalen Skoles Venner har definert et helt
tydelig formål. Nemlig
å arbeide for opprettholdelse av et fullverdig skoletilbud for hele
grunnskolen i Hedalen. Man har ikke satt seg passiv tilbake med klager
til kommunen eller media på forhold man ikke har vært fornøyd med. I
stedet har næringsliv og personer i alle aldere med Arne Heimestøl i
spissen bidratt til å pusse opp store deler av skolen. De har for det
første organisert seg, og deretter henvendt seg til kommunen med ønsker
og planer for egne bidrag. Med det har man oppnådd et godt samarbeid med
kommunen og utført vedlikeholds- og oppgraderingsoppgaver i et betydelig
omfang. En typisk vinn – vinn situasjon. Lederen kan nå melde om godt
over 2000 dugnadstimer og bruk av flere hundre tusen kroner i dette
arbeidet!
Idrettslaget og skolen har også en
betydelig gjensidig glede av hverandres anlegg og virksomhet.
Utgangspunktet ved at de ligger som nærmeste nabo kunne ikke vært bedre.
Helt siden sentralskolen i bygda kom, har idrettslaget klart å
vedlikeholde eksisterende anlegg, videreutviklet dem og supplert med nye
anlegg og utstyr. Alt dette tilgjengelig og hyppig brukt, ikke minst av
barn og unge som elever på dagtid og som idrettslagsmedlemmer på
ettermidager, kvelder og helger. For å trekke frem to samarbeidsprosjekt
mellom idrettslag og skole i nyere tid vil jeg nevne idrettslagets
fornying av idrettsutstyr i gymsalen for snart to år siden. Her
bidro de med utstyr for over 50 000 kroner, godt støttet av næringsliv,
lag og foreninger i bygda.
Samarbeid og bruken av ballbingen oppleves
også som en stor suksess. Jeg vil også nevne den store bruken av
ishockeybanen nå om dagen som snømangel setter stopper for bruk av
lysløype, hoppbakke og skileikeanlegg.
Disse eksemplene mener jeg vitner om en
livskraftig bygd med positive kvaliteter og gjennomføringskraft via
samarbeid og løsningsfokuserte handlinger!
I stunder hvor alt det ”stusslige” i
stedet fyller hodet lurer jeg på hvordan vi også framover evner å bevare
og videreutvikle denne livskraften?
I en artikkel om bygdeutvikling setter en
forsker ved Møreforskning nettopp søkelyset på kjennetegn ved
bygdesamfunn som klarer seg godt. Noe av suksesskriteriene som han
trekker fram er betydningen av åpne samfunn med en samarbeids- og
samhandlingskultur preget av tillit.
Videre trekkes det fram betydningen av å
ha en kultur for entreprenørskap med uredde entreprenører med gode
nettverk. Dette for å få til den nødvendige verdiøkningen i
bygdesamfunnet i stedet for kun konservering som jeg i praksis mener
betyr stagnasjon etterfulgt av relativt fort tilbakegang. Som kontrast
til de åpne beskrives lukkede bygdesamfunn med høgt konfliktnivå,
klasseskille, mistro, mistillit og misunnelse – bygdestrømninger jeg
håper aldri får mulighet til å feste seg i vårt nærmiljø.
Jeg tror kun et åpent bygdesamfunn med
aksept for entreprenørkrefter hadde klart å få på plass et så
velfungerende Hedalen løypelag som vi har i dag. Et løypelag opprettet i
samarbeid mellom bygdefolk, lokalt næringsliv, lag og foreninger, det
offentlige og en stadig viktigere del av lokalsamfunnet vårt, nemlig
hyttefolket. - Husk løypebidraget folkens!
Det finnes en rekke andre eksempler på
entreprenørkrefter og samarbeid i bygda opp igjennom tiden. Noen
eksempler jeg kommer på i farten er etablering av: forsamlingslokalene i
bygda, gressbanen på 80-tallet, Vassfarporten Skisenter, turistsenteret
Vassfarfoten, Fønhuskoia, Bautahaugen Samlinger, Småsamfunnsprosjektet,
idrettslagets løypemaskin, et betydelig næringsliv og en rekke
arrangementer av ulike slag.
Jeg håper vi framover er åpne for både små
og store entreprenører i så vel hjem som blant lag/foreninger,
næringsliv, hyttefolk og innflyttere til bygda. Personer eller miljøer
som trenger din og min støtte for å realisere de ulike mulighetene de
ser i mulighetenes dal, kommunen eller Valdres, og som bidrar til
livskraft og godt omdømme! |