Muligheter i mulighetenes dal

GUNNAR FOSSHOLT
Hedalen en mulighetens dal i Valdres ble i sin tid utpekt som et slagord for Småsamfunnsprosjektet. Bakgrunnen for prosjektet var kort oppsummert en nasjonal satsning på utvalgte livskraftige ”småsamfunn” med en rekke styrker og muligheter.

På den andre siden var de samme stedene truet av negative krefter som store avstander til kommunale tjenestetilbud og andre tilbud, forgubbing, nedgang i folketall m.m. Det ble fokusert på at disse negative kreftene fort kunne ende i en negativ spiral som svekket livskraften til bygda i betydelig grad. 

I starten av 2015 leser man daglig om trusler for hele Valdres-samfunnet som har resultert i en rekke avviklinger eller fare for avviklinger.

Helt overordnet dreier det seg mye om samfunnsendringer og politikk som har gitt seg utslag i endrede og dels større uforutsigbarhet i enkelte av rammebetingelsene for vår region.  

Det er en krevende øvelse både å omstille seg og tilpasse seg endrede rammebetingelser. Ja, endring er nesten alltid krevende og smertefullt – spesielt de som blir påtvunget oss. 

Men hvordan skal, bør eller ønsker den enkelte av oss, bygdesamfunnet og Valdres å møte disse endringene, utfordringene og truslene? Ja, den som visste det. 

I mange sammenhenger er vel ordene fra min klasseforstander gjennom grunnskolen, og velfortjent kulturprisvinner Eldor, passende. Han skrev nylig følgende i et innlegg der han penset innom skolestruktur og ringvirkninger av det: ”Detta vart så stussle’ at je vil itte prate meir om det.”

Eldor kjenner nok til og har nok reflektert mye over det ”stusslige”, men velger heller å spre ut tanker om det positive som skjer i bygda. Kanskje en strategi vi alle bør minne oss selv og gjerne andre om i blant. Det handler både om hvor vi ønsker å ha vårt hovedfokus og det handler om hvilket omdømme vi bidrar å skape av bygda, kommunen og regionen vi bor i. 

På den andre siden blir det selvsagt feil både å overse og distansere seg fra alle vanskeligheter og trusler. Men det gjelder å finne en balanse så man heller ikke ”dyrker” dem. Da blir det kanskje ikke så mye energi igjen til å se muligheter, lyspunkter og bidra for å følge opp disse.  

For å konkretisere tar jeg alt som rører seg rundt seg rundt skolestrukturen som eksempel. Foreningen Hedalen Skoles Venner har definert et helt tydelig formål. Nemlig å arbeide for opprettholdelse av et fullverdig skoletilbud for hele grunnskolen i Hedalen. Man har ikke satt seg passiv tilbake med klager til kommunen eller media på forhold man ikke har vært fornøyd med. I stedet har næringsliv og personer i alle aldere med Arne Heimestøl i spissen bidratt til å pusse opp store deler av skolen. De har for det første organisert seg, og deretter henvendt seg til kommunen med ønsker og planer for egne bidrag. Med det har man oppnådd et godt samarbeid med kommunen og utført vedlikeholds- og oppgraderingsoppgaver i et betydelig omfang. En typisk vinn – vinn situasjon. Lederen kan nå melde om godt over 2000 dugnadstimer og bruk av flere hundre tusen kroner i dette arbeidet! 

Idrettslaget og skolen har også en betydelig gjensidig glede av hverandres anlegg og virksomhet. Utgangspunktet ved at de ligger som nærmeste nabo kunne ikke vært bedre. Helt siden sentralskolen i bygda kom, har idrettslaget klart å vedlikeholde eksisterende anlegg, videreutviklet dem og supplert med nye anlegg og utstyr. Alt dette tilgjengelig og hyppig brukt, ikke minst av barn og unge som elever på dagtid og som idrettslagsmedlemmer på ettermidager, kvelder og helger. For å trekke frem to samarbeidsprosjekt mellom idrettslag og skole i nyere tid vil jeg nevne idrettslagets fornying av idrettsutstyr i gymsalen  for snart to år siden. Her bidro de med utstyr for over 50 000 kroner, godt støttet av næringsliv, lag og foreninger i bygda.

Samarbeid og bruken av ballbingen oppleves også som en stor suksess. Jeg vil også nevne den store bruken av ishockeybanen nå om dagen som snømangel setter stopper for bruk av lysløype, hoppbakke og skileikeanlegg. 

Disse eksemplene mener jeg vitner om en livskraftig bygd med positive kvaliteter og gjennomføringskraft via samarbeid og løsningsfokuserte handlinger! 

I stunder hvor alt det ”stusslige” i stedet fyller hodet lurer jeg på hvordan vi også framover evner å bevare og videreutvikle denne livskraften?

I en artikkel om bygdeutvikling setter en forsker ved Møreforskning nettopp søkelyset på kjennetegn ved bygdesamfunn som klarer seg godt. Noe av suksesskriteriene som han trekker fram er betydningen av åpne samfunn med en samarbeids- og samhandlingskultur preget av tillit.

Videre trekkes det fram betydningen av å ha en kultur for entreprenørskap med uredde entreprenører med gode nettverk. Dette for å få til den nødvendige verdiøkningen i bygdesamfunnet i stedet for kun konservering som jeg i praksis mener betyr stagnasjon etterfulgt av relativt fort tilbakegang. Som kontrast til de åpne beskrives lukkede bygdesamfunn med høgt konfliktnivå, klasseskille, mistro, mistillit og misunnelse – bygdestrømninger jeg håper aldri får mulighet til å feste seg i vårt nærmiljø. 

Jeg tror kun et åpent bygdesamfunn med aksept for entreprenørkrefter hadde klart å få på plass et så velfungerende Hedalen løypelag som vi har i dag. Et løypelag opprettet i samarbeid mellom bygdefolk, lokalt næringsliv, lag og foreninger, det offentlige og en stadig viktigere del av lokalsamfunnet vårt, nemlig hyttefolket. - Husk løypebidraget folkens! 

Det finnes en rekke andre eksempler på entreprenørkrefter og samarbeid i bygda opp igjennom tiden. Noen eksempler jeg kommer på i farten er etablering av: forsamlingslokalene i bygda, gressbanen på 80-tallet, Vassfarporten Skisenter, turistsenteret Vassfarfoten, Fønhuskoia, Bautahaugen Samlinger, Småsamfunnsprosjektet, idrettslagets løypemaskin, et betydelig næringsliv og en rekke arrangementer av ulike slag. 

Jeg håper vi framover er åpne for både små og store entreprenører i så vel hjem som blant lag/foreninger, næringsliv, hyttefolk og innflyttere til bygda. Personer eller miljøer som trenger din og min støtte for å realisere de ulike mulighetene de ser i mulighetenes dal, kommunen eller Valdres, og som bidrar til livskraft og godt omdømme!