En personlig betraktning og en stor takk!

LINDA MARI GRØVSLIEN SKOGLY
Tusen takk til Bygdeutvalget som arrangerte et flott bygdemøte søndag 11.01.15.

Takk, fordi jeg gikk ut igjen døra, etter endt møte, med et positivt inntrykk og med et etterlengta påfyll av ny giv.

Det er ingen hemmelighet at negative tanker om en fremtid i Hedalen har hatt en sentral plass i min tankevirksomhet den siste tiden. Spesielt etter at skolerapporten ble lagt ut for høring! FINN.no har antagelig hatt en eksplosiv økning i antall klikk på boligannonser, takket være meg. Nå skal jeg slutte å se på boligannonser, jeg har rett og slett ikke lyst lenger. Ikke for det at jeg hadde lyst før heller, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. Bygdemøtet gjorde noe med meg. Kampånden er i full beredskap. Jeg skal vel ikke flytte! Aldri i verden! Jeg skal ha 1–10 skole i bygda jeg har etablert meg i. Det kan da umulig være for mye forlangt!

En ting som slo meg i løpet av bygdemøtet, og som jeg ønsker å dele med andre som har tenåringer i hus. La dem få delta! Ikke fordi jeg tror at de blir nektet adgang til fellesskapet, men fordi jeg tror at det for mange foreldre, ikke faller naturlig å ta dem med seg på en slik sak som et bygdemøte.

Skoledebatt er i høyeste grad deres anliggende også. Jeg tok med meg Stig på snart 15 år på møtet i går, fordi jeg synes at han som tenåring, er moden nok til å bearbeide litt av informasjonen som det er forventet at vi voksne skal kunne forstå. Selvfølgelig syntes han nok at det fantes litt mer interessante ting å finne på en søndagsaften, enn å sitte på et bygdemøte i over to timer, men han overlevde faktisk. I tillegg ble han positivt overraska over at det faktisk ikke var så kjedelig som først antatt.

Som foreldre flest så hender det at frustrasjon tar overhånd og det kommer noen mer eller mindre lite gjennomtenkte kommentarer fra min side. Jeg tror ikke jeg er unormal av den grunn, og jeg tror heller ikke at jeg er alene om å få noen utbrudd i mine barns nærvær.

Selvfølgelig vet jeg at det påvirker mine egne unger, men jeg er dessverre ikke skapt til å alltid å være pedagogisk korrekt. Ola Jonny påpekte det så fint på bygdemøtet. Det vi sier i våre barns nærvær, setter seg veldig godt fast i sinnet til våre barn/ungdommer.

Skolestruktur-debatten er et glimrende eksempel i så måte. Jeg blir både irritert og forbanna hver gang jeg hører eller leser om noe som kan minne om nedleggelse av Hedalen barne- og ungdomsskole. Det kommer som oftest i uttrykk av muntlig frustrasjons-utbrudd av det mindre pene slaget.

Det påvirker mine barn! Jeg hører det klart og tydelig! Stigs deltagelse på bygdemøtet i går, ble derfor et vekkelsesmøte i den forstand at han fikk oppleve en samlet bygd med en positiv holdning og en kampvilje man skal lete lenge etter. Jeg tror og mener at det var en viktig og god opplevelse for Stig, selv om han ikke akkurat ba om å få bli med.

Avslutningsvis vil jeg si følgende: Jeg hadde nesten helt glemt det, men bygdemøtet minna meg på det igjen. Jeg har det så bra i Hedalen! Jeg har fem herlige unger, en snill og god mann og en stor familie på både min og Catos side som alltid er der for meg.

Jeg bor i en fantastisk bygd sammen med en hel haug med flotte sambygdinger, og har en trivelig arbeidsplass med mange hyggelige arbeidskollegaer som fyller arbeidsdagen min med masse humor!

Jeg ønsker at mine barn skal få mulighet til å etablere seg og oppleve å bli gamle i Hedalen, for uansett hvor mye jeg leter på FINN.no, så finner jeg ikke en plass som kan måle seg med bygda vår!

Lykke til i kampen for en fortsatt levende bygd!