Bli med på hagefugltellingen!

TEKST OG BILDER: TROND ØIGARDEN
Til helga er det klart for den åttende Hagefugltellingen. Den 24.–25. januar er det telling av hagefugl i hele Norden.

Dette er en telling som alle kan delta i. Jo flere deltakere, jo bedre blir datagrunnlaget, og dermed øker mulighetene for å se mønstre i bestandsutviklingen til de vanligste hagefuglene. Rekorden er fra 2013, da ble det telt 390 000 fugler på over 7000 fôringsplasser.

De syv foregående årene har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært på topp på landsbasis. Deretter er det større variasjon mellom landsdeler og år, blant annet på grunn av invasjonsarter. Arter som er på fremgang er pilfink, kjernebiter og stillits. Det er spennende å følge med på slike utviklinger. De sjeldneste artene observert i Valdres i fjor vinter var gråtrost og kjernebiter, og det ble sendt inn rapporter fra 36 hager.

Kjøttmeis, den vanligste fuglen under hagefugltellingene

Blåmeis, den nest vanligste fuglen under hagefugltellingene

Vær med å gi ditt bidrag til Hagefugltellingen – la oss slå resultatet fra 2013, da det ble telt i 57 hager i Valdres.

• Rapporter hagen din på denne nettsiden.

Leder i Ørrin – Norsk Ornitologisk Forening Valdres lokallag, Trond Øigarden svarer gjerne på spørsmål og kan hjelpe med registrering av telledata (trondoi@online.no / 950 77 558).

Fuglefôring har lange tradisjoner i Norge, og interessen er økende. Tidligere var det nok helst brødsmuler og andre matrester som ble kastet ut til fuglene, men fra omkring år 1700 dukker juleneket opp i tradisjonen. Spekk har også vært vanlig å henge ut etter slaktetida.

De vanligste fuglene i juleneket er gråspurv, gulspurv og dompap, og de siste tiåra har det blitt stadig mere pilfink. På spekket kommer gjerne meiser og hakkespetter. Men det er særlig muligheten til å kjøpe solsikker og annen spesialtilpassa mat som har ført til økningen i fuglefôring.

Dompapen er julekortfuglen. Den forsyner seg gjerne av solsikkefrøene.

En god fôringsplass kjennetegnes av passe med skjul for fuglene og en variert meny. Trær og busker ved fuglebrettet øker tryggheten for fuglene. De er hele tiden på vakt for spurvehauk og spurveugle og vil derfor foretrekke fôrplasser med godt skjul i nærheten av brettet.

For å unngå at katter utnytter skjulet, kan man fjerne kvister nederst på busker og trær. I tillegg til solsikkefrø bør en fôring ha meiseboller, jordnøtter og gjerne flere andre fôrslag. Havre er favorittkosten til gulspurven og spekk er fint for meiser og hakkespetter. Det er en fordel å bruke fôrautomater, da blir det mindre søl og mindre fugleskitt i maten. Renhold er viktig, da det kan forekomme noe salmonella hos fuglebrettgjestene.

I utgangspunktet er fuglene tilpasset livet i den norske vinteren, men fuglefôringa fører til noe større overlevelse. I tillegg har solsikkene bidratt til spredning av pilfink og spettmeis nordover dalførene på Østlandet. Et annet viktig aspekt ved fuglefôring er selvsagt ønsket om et yrende fugleliv utenfor kjøkkenvinduet. Fuglebrettfuglene skaper trivsel og glede for mange mennesker.

Ved å følge med på fuglebrettet er det mye å lære om fuglenes adferd. Det er spennende å følge med på hvilke arter som kommer på fôringa, og plutselig en dag sitter det en sjelden gjest der. Kommer spurvehauken eller spurveugla blir det skikkelig action, med full alarm i fugleflokken.
Derfor: Sett av noen minutter lørdag og/eller søndag, noter ned det høyeste antallet av hver art du ser og rapporter det inn!

Sidensvans. Henger det epler eller bær igjen i hagen, kan sidensvansen komme på besøk.

Spettmeis, fuglen som kan klatre med hodet ned.

Flaggspetten er den av hakkespettene som oftest dukker opp på fuglefôringene.