Klar tale fra Høie

Her gjengir vi ordrett det som ble sagt i spørretimen:

Ketil Kjenseth (V) [10:51:05]: Helseministeren kan bli stående, men vi skifter litt tema – til rus og psykiatri.

Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre sier at behandlingstilbudet for rusavhengige og psykisk syke skal styrkes, med økt kapasitet og et mer sammenhengende og sømløst behandlingsløp. Mer ansvar skal til kommunene, og polikliniske tilbud skal styrkes uten å gå på bekostning av døgnbehandling der det trengs. Samhandlingsreformen skal fullføres, og den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp og døgntilbud skal omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblemer. Det er bra.

Regjeringa har gjeninnført den gylne regel om at psykisk helse og rus hver for seg skal ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner, og det er bra. Det blir også innført fritt behandlingsvalg for rus og psykisk helse fra 1. september i år. Ventetida skal ned og valgfriheten opp. Det er bra. Det ble nylig også flertall for Venstres forslag om å utvide ordningen om å behandle flere rusavhengige framfor å gi dem straff. Det er bra.

Både psykisk helse- og rusfeltet har blitt, og skal forhåpentligvis bli, styrket i årene framover. I 2015 fikk kommunene 200 mill. kr mer til rus- og psykisk helse-arbeid. Det er varslet 400 nye millioner for neste år.

Frivilligheten innen rus og psykisk helse er også styrket. Gjennom opprettelsen av flere fontenehus, støtte til etablering av Blå Kors-Kompasset i flere byer, gatelagsfotballen og en rekke andre tiltak er mye på gang. Det er også bra og en riktig utvikling, da det trengs lavterskeltilbud der folk bor.

Men det vil fortsatt være stort behov for spesialisthelsetjenesten også. Norge er på overdosetoppen i Europa, vi har 7 000 pasienter i LAR-programmet. Rus- og psykiatripasienter er de minst fornøyde og mest krevende pasientene i helsesektoren. Stortinget har klare mål og ambisjoner, regjeringa har det samme, og mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden forsikre seg om at helseforetakene sørger for en opptrapping av innsatsen overfor psykisk syke og ruspasienter, både i kapasitet og kvalitet, i tråd med Stortingets intensjoner?

Statsråd Bent Høie [10:53:06]: Jeg må si at jeg kunne nesten ikke sagt det bedre selv. Den gjennomgangen som representanten hadde, viser hvor omfattende og tydelig regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, er når det gjelder satsingen på å bygge opp tilbudet til mennesker med rusavhengighet og med psykiske helseutfordringer. Det gjelder for hele bredden fra lavterskeltilbudene og tidlig innsats i kommunen til de spesialiserte i sykehusene.

Det er en viktig jobb for meg å sikre at helseregionene følger dette opp i praksis. Det gjør jeg, og jeg hadde sist et foretaksmøte med alle helseregionene denne uken, der nettopp oppfølgingen av den gylne regel var et sentralt tema. Vi har også i 2015 forsterket denne regelen, for jeg var ikke fornøyd med måten den ble gjennomført på i 2014 – selv om det er viktig å merke seg at regelen hadde betydning også i 2014. Ventetiden for disse pasientene har gått ned, og spesielt har ventetiden for mennesker med rusavhengighet gått tydelig ned.

Vi ser at helseregionene og helseforetakene nå jobber systematisk med å bygge opp tilbud, med å følge med på hvordan de overholder denne regelen, men jeg var likevel ikke fornøyd. Derfor har vi også forsterket dette arbeidet, og dette er et tema som gjentar seg i de møtene som jeg har med helseregionene, styrelederne og lederne der – for å sikre meg at det som er vår felles politikk, faktisk betyr en forandring for pasientene der ute.

Ketil Kjenseth (V) [10:54:51]: Jeg takker for svaret. Jeg er fornøyd med at statsråden ikke er fornøyd, og at han jobber for at det skal bli bedre.

Én ting er hva vi vedtar i Stortinget og hva regjeringa vil. Det er ikke alltid at virkeligheten står oss bi. Signaler fra den gjør oss bekymret for at det reelt sett pågår en nedtrapping av antall plasser i spesialisthelsetjenesten innen rus og psykiatri. Et eksempel finner jeg i mitt eget fylke, Oppland. I forrige uke vedtok Sykehuset Innlandet helt uten forvarsel å si opp en 43 år lang driftsavtale med Fekjær psykiatriske senter i Hedalen i Valdres. De behandler årlig mer enn 100 ungdommer, hovedsakelig mellom 18 og 30 år, både i døgnbehandling og poliklinikk. Pasientene kommer fra hele landet, og slik sett er det ikke bare et regionalt tilbud. De er blant de yngste og mest krevende pasientene, ofte med dobbeltdiagnose og traumer. Mange av disse pasientene har gjort mange behandlingsforsøk tidligere, og Fekjær lykkes med mange av dem. De har særdeles gode resultater, og de har lange ventelister. Nå kastes de ut i stor usikkerhet, stikk i strid med det vi prøver å bygge opp. Har statsråden noen medisin mot dette?

Statsråd Bent Høie [10:56:07]: Jeg er kjent med at Sykehuset Innlandets styre har gitt administrerende direktør fullmakt til å si opp avtalen med Fekjær psykiatriske senter. Det er en avtale som nå er grunnlaget for driften – den har en toårig tidsperiode, så dette kan ikke reelt sett ha effekt før om to år.

Men det er helt klart – og jeg har tatt dette opp med Helse Sør-Øst – at avtalen med Fekjær psykiatriske senter må ses i sammenheng med de øvrige avtalene som er innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har orientert meg om at det ikke er aktuelt å si opp denne avtalen nå, og det er også viktig at helseforetakene følger opp det som er de klare styringssignalene i oppdragsdokumentet. Det innebærer den gylne regel, men også en tydelig og klar beskjed om at en skal prioritere å jobbe sammen med private ideelle aktører.