Sist oppdatert: 03.05.2015 21:41

Hva kan ringmerking av fugler lære oss?
Eksempler fra Flåtevatnet på Teinvassåsen og Vassfaret
  TEKST OG BILDER: TROND ØIGARDEN
Vi er nå midt i tida for retur av norske trekkfugler. Stær og troster har kommet tilbake. Linerla tripper igjen rundt på gårdsplassene. Hvor har de vært i vinter? Andre fugler ser vi hele året. Er det de samme fuglene vi ser sommer og vinter, eller er det utskifting?


En metode som har bidratt sterkt til vår kunnskap om trekkruter og overvintringsområder, er ringmerking. Norsk ringmerking ble startet i 1914 av Hans Tho. L. Schaanning, og det har siden den gang blitt merket nesten 9 millioner fugler. Årlig merkes det omkring 250 000 fugler i Norge.

Lisensiert ringmerking
Ringmerkingsaktiviteten ligger inn under Miljødirektoratet, og organiseres av Stavanger museum. Stavanger museum sender ut ringer, samler inn merkedata og holder oversikt over fugler som er gjenfunnet og kontrollert. Den som skal arbeide med ringmerking, må ha lisens. Før utstedelse av lisens kreves det opplæring i praktisk ringmerking og bestått prøve både i lover og regler, og i omfattende artskunnskap. Lisensen utstedes videre for et år av gangen, på grunnlag av aktivitet, rapportering og utførelse i henhold til reglene.

Mistnett
I Valdres er det i dag to personer som har lisens for ringmerking. Merkingen foregår som ungemerking i reir og fuglekasser, og ved hjelp av mistnett. Mistnett er et spesialnett for ringmerking, med lommer som fuglene faller ned i når de flyr inn i nettet. Nettet settes opp i nærheten av fôringsplasser og i gunstig vegetasjon. Ofte brukes avspilling av fuglesang for å lokke til seg de artene som ønskes merket.

Vitenskapelig metode
Ringmerking er en vitenskapelig metode for innsamling av data om trekkruter, overvintringssteder, alder, dødsårsaker og bestandssvingninger m.m. Jeg har i perioden 1999-2014 merket 1831 fugler ved hytta på Teinvassåsen, noen fugler nede i bygda og to kull med fossekallunger (Sørbekk og Vassfaret). Jeg merker i fuglekasser og på faste nettsteder ved hytta. En del av disse fuglene er det samtidig tatt blodprøve av, til bruk i forskningsprosjekter ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.


Ved ringmerkingsbordet


Alder og stedstilhørighet
En type data som samles inn ved hjelp av ringmerking, er alder og stedstilhørighet. Eksemplene fra Teinvassåsen viser både standfugler som bruker området over flere år og trekkfugler som kommer tilbake til samme sted gjennom flere år.

Noen begreper
Gjenfangst = fanget på ny av samme merker. Kontroll = fanget på ny av ringmerker mer enn 10 km fra merkestedet. Gjenfunn = fanget eller funnet av ikke-ringmerkere, som oftest døde fugler.

Standfugler
Standfugler er fugler som bruker samme område hele året. Det er glidende overganger mellom stand-, streif- og trekkfugler. På Teinvassåsen er granmeiser gjenfanget etter ett og to år, og en kjøttmeis er gjenfanget etter nesten tre år. Rekorden ble satt i 2012, med en granmeis gjenfanget etter fem år og en måned.


Granmeis, en av skogsmeisene som er her hele året


Kjøttmeis, vanlig hagefugl som også hekker i fjellskogen

Trekkfugler
Med trekkfugler mener vi først og fremst fugler som trekker ut av landet i vinterhalvåret for overvintring på sørligere breddegrader. Hos noen arter er det en blanding mellom individer som trekker og individer som overvintrer. Totalt 25 gjenfangster av 6 trekkfuglarter forteller at mange hekkefugler returner til det samme området flere år etter hverandre.

Rødstjert
Dette er en av de typiske fjellskogartene. Rødstjertene overvintrer i Afrika, hovedsakelig sør for Sahara. De kommer til Norge i slutten av april og mai, og reiser igjen fra slutten av august og utover høsten. På Teinvassåsen er fire rødstjerter gjenfanget etter ett år og en etter tre år.


Rødstjert, en av fjellskogens karakterarter

Løvsanger
Dette er antagelig Norges vanligste fugleart, den er å finne fra kysten og høyt til fjells, så lenge det er litt buskvegetasjon. Løvsangerne overvintrer i Afrika, sør for Sahara. De oppholder seg i Norge fra mai til august. Av løvsangere er seks individer gjenfanget etter ett år, og flere av disse er gjenfanget to ganger, ett individ etter ett og to år, ett individ etter et og tre år og ett individ etter et og fire år. Det er fascinerende at en liten fugl på ikke stort mer enn ti gram flyr flere ganger frem og tilbake mellom Teinvassåsen og Afrika!


Løvsanger, vår vanligste fugleart

Gråfluesnapper
Dette er en anonym fugl, gråbrun og med hyppig, men svak lydytring. Gråfluesnappere overvintrer antagelig i den sørlige delen av Afrika. Kommer til Norge i mai-juni og reiser igjen i august-september. En gråfluesnapper er gjenfanget etter to år.



Gråfluesnapper, insektspiser som gjør lite av seg


Svarthvit fluesnapper
Dette er en av våre mest kjente fuglekassehekkere, blant annet beryktet for å jage meiser som allerede har etablert seg. Svarthvit fluesnappere trekker langs vestkysten av Europa til Nord-Afrika og overvintrer i det sentrale Afrika sør for Sahara til ekvator. Ankommer Norge i april-mai og reiser fra august og utover høsten. Svarthvit fluesnappere er gjenfanget på Teinvassåsen etter ett (3 ind.), to (2 ind.) og tre (1 ind.) år.


Svarthvit fluesnapper, afrikatrekker og fuglekassehekker

Bokfink
Dette er en av våre vanligste og mest tallrike fuglearter, synger mye og er av de meste hørte i de fleste skogsmiljøer. Bokfinkene overvintrer hovedsakelig i Storbritannia, Nederland og Belgia, enkelte overvintrer også i Norge. Drar fra Norge i september-oktober og returnerer i mars-april. To bokfinker er gjenfanget etter henholdsvis to og tre år.


Bokfink, vanlig i solsikkerestene tidlig på våren


Sivspurv
På fjellet finner vi sivspurven i vier langs elver og vann. Sivspurven er sommergjest i Norge, fra april til september-oktober, trekker til Vest- og Sørvest-Europa. En sivspurv er gjenfanget på Teinvassåsen etter ett år.
Fugler som er merket eller gjenfunnet andre steder i Norge og i utlandet: To fugler med fremmed ring er kontrollert på Teinvassåsen. En bokfink merket i Shropshire, Storbritannia i november 1999 ble kontrollert på Teinvassåsen i juli 2001 (1 år, 7 mnd.) og en bjørkefink merket på Randaberg, Rogaland, i november 2008 ble kontrollert på Teinvassåsen i mai 2009 (6 mnd.). Bjørkefinken er det som kalles stand- og trekkfugl. Mange overvintrer i Norge og en del sørover i Europa.


Bjørkefink, en hann fanget for ringmerking

Tre fugler merket på Teinvassåsen er funnet igjen i utlandet. En svarttrost merket i juli 2002 ble funnet igjen i Ardnagrask, Storbritannia, i desember 2002 (5 mnd.). Storbritannia er det viktigste overvintringsområdet for norske svarttroster, i tillegg til at en del overvintrer langs kysten i Sør- Norge. En grønnfink merket i august 2007 ble funnet igjen i Tjærby, Danmark, i november 2008 (1 år, 3 mnd.) Mange grønnfinker er i Norge hele året, de fleste trekker til Sør-Norge og en del til Danmark, Nederland og Belgia. En svarthvit fluesnapper merket i juni 2013 ble funnet igjen i Louhans, Frankrike i september 2013 (2 mnd.).


Svarttrost, vanlig både i hagen og skogen


Grønnfink, solsikkespisende finkefugl

De røde strekene er fugler merket på Teinvassåsen og de hvite strekene er fugler kontrollert på Teinvassåsen. For detaljer, se teksten.

Fra Vassfaret er en fossekall merket som unge i et reir ved Skrukkefylla i juni 2012 blitt kontrollert i Stjärnorp, Sverige i november 2012 (5 mnd.). Mange fossekaller overvintrer i Norge, men en del trekker ut av landet. De overvintrer i Sverige, Danmark og de andre landene rundt Østersjøen. Den sørøstlige trekkretningen til fuglen fra Vassfaret er typisk.


Fossekall, på hekkeplass ved Skrukkefylla


Fossekall født ved Skrukkefylla og kontrollert i Sverige

Våren med alle trekkfuglene som kommer tilbake er en flott tid. Blir det anledning til å drive med litt ringmerking, er det også spennende å se om det dukker opp noen gamle kjenninger!


Ringmerking av løvsanger. Lurer på om den dukker opp neste sommer?