Vi har ingen å miste

OLA EINAR GRØV
Sommeren 2014 var vi så heldige å få oppleve en fantastisk tur med hurtigruta tur/retur Bergen/Kirkenes. I strålende sol fikk  vi oppleve landets mangfoldige og flotte natur.   Mange steder så vi enslige boplasser på de utroligste plasser.  Mange så ut til å ligge svært avsides til og mange av dem var nok forlatt og stod for forfall.  På enkelte plasser «som ingen kunne tro at nokon kunne bu» så vi fortsatt at det var liv og aktivitet.

Flere ganger på denne turen måtte jeg tenke på hvor heldig jeg har vært som har fått vokse opp i ei bygd med liv og røre. Ei bygd der alle kjenner alle (på godt og vondt) og hvor alle bryr seg om hverandre. Jeg har også vært så heldig å ha min faste jobb i nærmiljøet i alle år (på Bagn, I Begnadalen og i Hedalen).  Kanskje vil noen hevde at jeg burde ha kommet meg utenfor skigarden  for å se litt hva mer urbane strøk har å tilby slik at jeg fikk et mer helhetlig syn på livet  – det er godt mulig.

Min oppfatning er imidlertid at jeg vanskelig kan tenke meg et «rikere» liv. Jeg har fått oppleve å se mine barn og barnebarn «boltre» seg i den samme «sandkassa» som jeg selv har vokst opp i . Fått oppleve leik og moro i frie omgivelser. Selvfølgelig har mange dager vært preget av arbeid og alvor, og mange dager har det vært vanskelig å se meningen med stress og mas. I ettertid ser jeg at jeg har  vært svært privilegert  med god helse, en fantastisk familie, gode naboer , venner og kollegaer og en kjempebygd å leve i.

Tida har utviklet seg enormt, men verdien ved å kunne bruke naturen, kjenne naboen og leve i et fellesskap, tror jeg er minst like verdifullt i dag som for 60 år siden.

En leveregel sier at du skal overlevere det du overtok fra dine forfedre videre til dine etterkommere i enda bedre forfatning enn hva det var da du overtok (ofte brukt i forbindelse med gardsbruk).  Jeg tenker meg dette som en  viktig leveregel for våre bygder.  Det er viktig at vi tar vare på vår arv og våre miljøer og at vi oppfører oss på en måte som gjør at vi får andre med oss.  At vi er positive og viser at vi tror på fremtiden, vil kanskje smitte over på våre etterkommere.  Vi har ingen å miste dersom vi skal få bygdene våre til å leve videre.