Uberørt
TROND ØIGARDEN

Etter nyttår gikk det en flott naturserie på NRK, der Trond Berg stilte spørsmål omkring vårt forhold til naturen og hvordan vi definerer uberørt natur.

Hva er natur? Noe skremmende og farlig, noe vi kan utnytte og hente ressurser fra, et sted å drive friluftsliv og hente krefter, eller et uttrykk for klodenes opprinnelige verdier? Skal vi bruke eller skal vi bevare? Hva skal vi i tilfelle bevare, kulturlandskapet eller den «uberørte» villmarka?

Hva betyr det at noe er uberørt? Antagelig er det svært lite natur på jorda som er uberørt av mennesker, i alle fall i vår del av verden. I Norge har vi utnyttet nesten hver kvadratmeter av landet. Vi har hentet ut ved og tømmer, beite og mat ved sanking og jakt, mineraler og kraft, og forbrukt arealer til boliger, fritidsbebyggelse og infrastruktur. Her i Oppland er kanskje Vassfaret et av de mest uberørte områdene, men selv der skal det bli vanskelig å finne en flekk som er uberørt av menneskehånd. I Valdres er det mange flotte fjellområder, men å finne en kolle eller fjelltopp uten en varde er nesten umulig.

Det er et stadig økende krav om tilrettelegging av naturen. Det er ønske om skilting og merking av turstier, opparbeiding av sykkeltraseer og løypekjøring om vinteren. Elvene våre er under press med hensyn til kraftutbygging. Krav om bedre veier legger beslag på både utmark og innmark. Antall fritidsboliger i Valdres har passert 18 000, og det er flere enn antall fastboende innbyggere.

Alt dette er det mye positivt ved. Det er en stor fordel at flest mulig kommer seg ut til friluftsliv og trening. Vannkraft er en lite forurensende og fornybar energikilde. Økt biltrafikk krever bedre veier for å bedre flyten og øke sikkerheten. Hytta er en stor trivselsfaktor for mange mennesker. De fleste av oss deltar i alt dette. Selv bor jeg i et stort gammelt hus som skal varmes opp, vi har to biler, hytte på fjellet og andel i løypelaget.

En positiv effekt av tilrettelegging er at brukerne får eierskap til området. Et turområde med merkede stier, bålplass eller gapahuk vil brukerne bli glad i. De vil dermed ønske å ta vare på området og verne det mot utbygginger. Slik kan en viss tilrettelegging bidra til vern mot større inngrep.

Naturen har historisk gått fra å være farlig til å bli sårbar. Vi mennesker har stor innvirkning på den naturen vi er en del av. Mye avhenger av oss med hensyn til hvor mye som vil bestå i sin naturtilstand, eller i det minste i en tilstand med et visst biologisk mangfold.

Når et område vernes er det fordi vi ønsker å ta vare på og beskytte dette landskapet, og artene som hører til der. Både som enkeltindivider og som samfunn må vi ta ansvar for å verne viktige naturverdier. Uten en bevist politikk på dette området vil forbruket av alle typer naturverdier øke. For tiden foregår arbeidet med implementering EU’s vanndirektiv. Der måles tilstanden på våre vassdrag opp mot opprinnelig tilstand, og for å oppnå tilfredsstillende status må det ofte gjøres noe med forurensning eller vannføring.

Selv om naturen er under stadig press, har vi heldigvis en viss vilje til å bevare enkeltområder og ofte går vernet hånd i hånd med noe tilrettelegging. Et viktig kriterium for vern er verdien av området eller artene som holder til der. Hvilken nytte har vi mennesker av å verne? Bidrar vernet til bevaring av arter som kan komme oss til nytte? Er det rødlistede arter innenfor området? Betyr området noe for rekreasjon og trivsel?

Må vi kunne påvise en målbar verdi for å verne? Hvordan definerer vi verdi? Kan naturen ha verdi i seg selv bare ved å være til? Jeg tror svaret er ja! Det er viktig at noe består uberørt eller i det minst urørt i dagens tilstand.

I denne sammenhengen er det tankevekkende å referere fra årsmøtet i Vassfarets Venner 1955. På spørsmål om å bygge en turistkoie ved Nevlingen i Vassfaret gikk de sterkt imot dette og ble støttet av Mikkel Fønhus. Han uttalte ifølge Valdresen at Vassfaret fortsatt må være et sted der man kan leve mest mulig primitivt.

Du må gjerne kalle meg en drømmer, men jeg er heldigvis ikke den eneste. Jeg håper at flere vil slå seg sammen med oss som tror at den «uberørte» naturen har en verdi! (Etter inspirasjon fra John Lennon)

Vassfaret er et av våre kjente villmarksområder, men uberørt er det ikke!