1880 – Amerika
Teater i ettertankens tegn

TEKST: BODIL ØYHUS PIHL OG ARNE HEIMESTØL
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN 

Statsteatret ønsker med sitt prosjekt Norge 1066–2066 å "skrive" fortellingen om Norge på nytt og bringe den ut til by og bygd for et stort publikum.  

For fjerde gang var det omreisende teatret på besøk i Sør-Aurdal, og det var solgt 220 billetter til de to forestillingene på Nordre Lokalet lørdag kveld.

Kveldens historiske teatertime formidlet levende deler av den norske utvandrerhistorien på slutten av 1800-tallet. Takk til regissør Yngve Sundfør og de fire skuespillerne Gard B. Eidsvoll, Kim Sørensen, Cato Skimten Storengen og Per Kjerstad!

Vi møter en norsk familie som har slått seg ned i Chicago. Her skal det snakkes norsk, til og med på dialekt. Matskikker og religiøs overbevisning de har tatt med seg, holdes høyt. Arrangerte ekteskap hører med, og levebrødet til familien, lutefiskproduksjon, utføres som den reneste mafiavirksomheten – ledet av familiefaren Salomon.  

Innvandrerne fra Norge ville her, som flere andre steder i Amerika, være selvhjulpne på flest mulig områder. Motstykket var Amerika – den store, skumle skjøgen.

Publikum kunne etter hvert ane visse likhetstrekk mellom utvandring til USA på denne tiden og innvandring til Norge i dag. Kanskje var det refleksjoner over det som bidro til færre latterbrøl enn det som er vanlig i denne sjangeren.

Statsteatret beviste også denne gangen at scenografien kan være enkel, men dog så virkningsfull når den blir brukt på en slik billedlig måte. Nytt av året var bilder via prosjektor. Disse gav liv til historien, både av det emosjonelle og stemningsgivende slaget.  Skiftende tidsbilder, i samspill med disse fire skuespillere – som skulle bekle flere roller enn antallet skulle tilsi, fungerte godt. 

For publikum ble dette en ettertankens kveld. Hvordan oppførte de mange nordmenn seg som utvandret til Amerika? Og hvordan ville vi ha skikket oss om vi måtte emigrert til et annet land i dag?

Migrasjon er et høyaktuelt tema i vår verdensdel. Det er mange som kommer til Norge, og ikke få av dem har et reelt beskyttelsesbehov. Evner vi å forstå hvordan dagens innvandrere i Norge egentlig har det når de skal prøve å forstå det norske samfunnet?

At mange setter pris på Cato og Statsteatrets besøk, er det ingen tvil om. Publikum kvitterte med stående og langvarig applaus etter begge forestillingene.

• Del gjerne dine tanker etter teaterforstillingen på forumet.