Bygd og grend

GURO SKINNES
Avisa Valdres har skrevet mye om såkalte grendeskoler de siste åra. De fleste grendeskolene i Valdres og ellers i Norge ble imidlertid borte for mange år siden. Å kalle Hedalen barne- og ungdomsskole, som ligger i ei bygd med om lag 700 innbyggere, for en grendeskole er misvisende.

Ei bygd er et "landområde med mer eller mindre spredt (gards) bosetning som utgjør en naturlig eller en administrativ enhet". Ei grend er ei "samling av garder som ligger nær hverandre, krets" (Kilde: Bokmålsordboka, Universitetet i Oslo/Språkrådet).  Sjøl bor jeg i bygda Hedalen, og i Lisgrenda hvor det på det meste har vært rundt ti gårder.

Tidligere i høst ble til og med grendekamper omtalt i avisa. Jeg veit ikke med dere andre, men jeg har merka lite til slike grendekamper (kamp er for øvrig et sterkt begrep å bruke: "fiendtlig sammenstøt, slag, strid", jf. Bokmålsordboka).

Kanskje flisespikkeri for noen, men orda vi velger å bruke for å beskrive verden, er viktige.

Et sted er et resultat av geografiske forutsetninger og sosiale relasjoner. Geografien har vært helt avgjørende for utviklingen av steder. Det forstår vi lett ved å se på et kart som viser topografi og bebyggelse.

I dag bor omtrent 4 av 5 millioner innbyggere i Norge i byer og tettsteder, og de siste åra har 90 % av befolkningsveksten skjedd i tettstedene. Likevel har transportbehovet stadig økt. For 100 år siden var gjennomsnittlig daglig reiselengde per person 1,17 km. Etter krigen var tallet firedobla, og i 1960 reiste nordmannen ca. 9 km daglig. På 80-tallet reiste vi nærmere 30 km daglig. I dag reiser vi over 40 km per dag, og av dette utgjør bilkjøring 33 km! Vi er faktisk på toppen i Europa når det gjelder bilkjøring. Dette koster oss både tid, penger og helse.

Byer og tettsteder har vokst fram fordi vi har behov for å møtes og bytte varer og tjenester. Men alene er ikke byer og tettsteder bærekraftige i lengden. Byene er avhengig av landet og verden om kring, da ressurser som vann, mat og byggeråstoffer sjelden finnes i byene.

I markedsføringen av Valdres er levende bygder med et aktivt landbruk og seterliv sentralt. Skal vi i bygdene klare å stå i mot dagens sterke sentraliseringskrefter, må vi ta vare på bygdene våre og stoppe sentraliseringen på lokalt plan!

Vi må sammen vise i både ord og handlinger, i måten vi snakker om folk og steder, og hvordan vi organiserer lokalsamfunna våre i praksis – at her i bygdene våre er det godt å bo!