 |
Nettene blir lange, og snart setter kulda inn
LINE WERMUNDSEN MORK
Forleden
morgen knaste det litt under fjellstøvlene gitt. Og på de små puttene lå
det is. Vinter’n er i anmarsj! Sommeren kom jo seint så det har vært
godt å nyte noen varme høstdager, ikke minst i kombinasjon med
høstferien, men joda – vinter’n kommer.
Noen av oss er ekstra glade i vinter’n. Det er så fantastisk flott å
kunne gå på ski, gli avgårde, komme langt inn på fjellet…. Også det
flotte lyset, og snøen som lyser opp – det gleder oss alle enten vi har
ski på beina eller ikke.
Tida flyr fort og det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne å
telle, men mye taler for at vi nå går inn i den 10. sesongen for Hedalen
Løypelag. De fleste av oss som kjører og styrer og steller i dette laget
har faktisk vært med fra oppstarten og enda før den tid, ikke verst
synes jeg.
Den viktigste grunnen til at vi blir med på denne løypedugnaden vinter
etter vinter er alle de blide skiløperne som er å se. Stadig flere blir
det, mangt har skjedd i utviklingen av Hedalsfjella disse 10 årene og
mange nye hytter har kommet til.
Hedalsfjella har flott natur og et nydelig terreng – men du verden så
mange store steiner! Og hyttene, de ligger riktignok i felt men feltene
er spredt fra Fledda til Muggedalen, en dagsmarsj på ski ene veien det.
Det er med andre ord ikke det letteste området å lage løyper i dette,
men vi er godt fornøyd med hva vi får til – selv om løypene noen ganger
har føyket igjen før løypekjørerne er ferdige med runden.
Flere skiløpere i løypene er også et signal om økt bruk av hyttene
vinterstid, og naturlig nok melder ønsket seg om vinterbrøytet vei fram
til hytta. Da må vi som legger skiløypene vike og finne alternative
traseer, spillereglene er klare. Heldigvis ordner dette seg som regel
greit, enten ved ny trasee eller ved at vi deler veien. Det er ikke
første og fremst hensynet til skiløperne som gjør at vi helst ikke vil
kjøre på brøytet vei, men hensynet til veien og til dels maskinen. Veien
er for biler med hjul, ikke for belte-kjøretøyer. Uansett: Vi setter
stor pris på å bli tipset om slike forhold i god tid slik at vi sammen
kan finne løsninger.
Apropos spilleregler, så stiller løypemaskinen (og andre maskiner)
bakerst i køen når det gjelder kjøretillatelser generelt. Som skiløpere
kan vi gå nær sagt hvor som helst, men maskinferdsel forutsetter
tillatelse fra grunneier. Heldigvis har vi i Hedalen velvillige
grunneiere og vi har stort sett fått tillatelse til å kjøre der det er
tjenelig av hensyn til brukerne. Det er vi i løypelaget svært takknemlig
for! Selvsagt kan skiløypene oppleves som en ulempe, da må vi finne
andre løsninger, og det er uansett grunneierne som har siste ord.
I løypelaget har vi også en tredje utfordring, foruten steinene og
spredte hytter, og det er det uendelige antallet grunneiere. Teigene
strekker seg som smale striper opp i fjellet fra bygda, og de naturlige
traseene går gjerne på tvers av disse teigene. Dermed kan vi komme opp i
mer enn 10 berørte grunneiere i løpet av en kilometers kjøring, og vi
har 120 kilometer med løyper. Vi har garantert mange hundre grunneiere å
forholde oss til. Heldigvis har kart-teknologien de siste par årene
kommet dithen at vi iallfall kan se hvor grensene går, og arbeidet med
en komplett grunneierliste og tilhørende avtaler er i gang. Men det tar
tid.
Hver høst bestiller vi frost, snø, lett mildvær, frost og mer snø. I den
rekkefølgen. Sjelden blir det slik.. Men været kan vi ikke gjør noe med.
Vi får ta det som det kommer. Helt sikkert er det iallfall at det blir
årsmøte den 6.desember og at det hadde vært hyggelig å se mange av
medlemmene våre der. Og hold for all del av «palmelørdag», 19.mars – da
blir det løypelagskonsert en jubilant verdig!
God høst!
Line Wermundsen Mork
løypelagsleder