Sist oppdatert: 10.10.2015 13:54

Nettene blir lange, og snart setter kulda inn

LINE WERMUNDSEN MORK
Forleden morgen knaste det litt under fjellstøvlene gitt. Og på de små puttene lå det is. Vinter’n er i anmarsj! Sommeren kom jo seint så det har vært godt å nyte noen varme høstdager, ikke minst i kombinasjon med høstferien, men joda – vinter’n kommer.

Noen av oss er ekstra glade i vinter’n. Det er så fantastisk flott å kunne gå på ski, gli avgårde, komme langt inn på fjellet…. Også det flotte lyset, og snøen som lyser opp – det gleder oss alle enten vi har ski på beina eller ikke.

Tida flyr fort og det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne å telle, men mye taler for at vi nå går inn i den 10. sesongen for Hedalen Løypelag. De fleste av oss som kjører og styrer og steller i dette laget har faktisk vært med fra oppstarten og enda før den tid, ikke verst synes jeg.
Den viktigste grunnen til at vi blir med på denne løypedugnaden vinter etter vinter er alle de blide skiløperne som er å se. Stadig flere blir det, mangt har skjedd i utviklingen av Hedalsfjella disse 10 årene og mange nye hytter har kommet til.

Hedalsfjella har flott natur og et nydelig terreng – men du verden så mange store steiner! Og hyttene, de ligger riktignok i felt men feltene er spredt fra Fledda til Muggedalen, en dagsmarsj på ski ene veien det. Det er med andre ord ikke det letteste området å lage løyper i dette, men vi er godt fornøyd med hva vi får til – selv om løypene noen ganger har føyket igjen før løypekjørerne er ferdige med runden.

Flere skiløpere i løypene er også et signal om økt bruk av hyttene vinterstid, og naturlig nok melder ønsket seg om vinterbrøytet vei fram til hytta. Da må vi som legger skiløypene vike og finne alternative traseer, spillereglene er klare. Heldigvis ordner dette seg som regel greit, enten ved ny trasee eller ved at vi deler veien. Det er ikke første og fremst hensynet til skiløperne som gjør at vi helst ikke vil kjøre på brøytet vei, men hensynet til veien og til dels maskinen. Veien er for biler med hjul, ikke for belte-kjøretøyer. Uansett: Vi setter stor pris på å bli tipset om slike forhold i god tid slik at vi sammen kan finne løsninger.

Apropos spilleregler, så stiller løypemaskinen (og andre maskiner) bakerst i køen når det gjelder kjøretillatelser generelt. Som skiløpere kan vi gå nær sagt hvor som helst, men maskinferdsel forutsetter tillatelse fra grunneier. Heldigvis har vi i Hedalen velvillige grunneiere og vi har stort sett fått tillatelse til å kjøre der det er tjenelig av hensyn til brukerne. Det er vi i løypelaget svært takknemlig for! Selvsagt kan skiløypene oppleves som en ulempe, da må vi finne andre løsninger, og det er uansett grunneierne som har siste ord.

I løypelaget har vi også en tredje utfordring, foruten steinene og spredte hytter, og det er det uendelige antallet grunneiere. Teigene strekker seg som smale striper opp i fjellet fra bygda, og de naturlige traseene går gjerne på tvers av disse teigene. Dermed kan vi komme opp i mer enn 10 berørte grunneiere i løpet av en kilometers kjøring, og vi har 120 kilometer med løyper. Vi har garantert mange hundre grunneiere å forholde oss til. Heldigvis har kart-teknologien de siste par årene kommet dithen at vi iallfall kan se hvor grensene går, og arbeidet med en komplett grunneierliste og tilhørende avtaler er i gang. Men det tar tid.

Hver høst bestiller vi frost, snø, lett mildvær, frost og mer snø. I den rekkefølgen. Sjelden blir det slik.. Men været kan vi ikke gjør noe med. Vi får ta det som det kommer. Helt sikkert er det iallfall at det blir årsmøte den 6.desember og at det hadde vært hyggelig å se mange av medlemmene våre der. Og hold for all del av «palmelørdag», 19.mars – da blir det løypelagskonsert en jubilant verdig!
God høst!
Line Wermundsen Mork
løypelagsleder