Trane og gråhegre

TROND ØIGARDEN
I Valdres har et lokalnavn for trane vært heger, og gråhegre har også blitt kalt heger. Dette gjelder så vidt jeg vet også Hedalen. Det er derfor ikke rart at de to fugleartene blandes noe sammen, og at det oppstår misforståelser om hvilken fugl det er snakk om.

Tranepar i rustbrun hekkedrakt på hekkeplass i Hedalen

Tranene holder ofte til i flokker på dyrket mark
mens de venter på at hekkeområdene skal bli snøfrie

Trane er en fugl i tranefamilien og den eneste arten i denne familien som hekker i Norge. Norske traner oppholder seg i Spania og Sør-Frankrike om vinteren. Trana er en stor fugl med lange bein og lang tynn hals. Fjærdrakta er lyst blågrå. Hekkende fugler gnir inn ryggen med jernholdig eller leirete myrvann slik at ryggen blir rustbrun. Øvre del av halsen og hodet er svart og hvitt, med rødt på issen. De indre vingefjærene er ekstra lange og danner en buskete «hale» når tranene ikke flyr. Tranene flyr med hals og bein utstrakt.

Tranene ankommer hekkeplassene mens det ennå er snøflekker
 

Gråhegre, før bare kalt hegre, er en fugl i hegrefamilien. Den er eneste art i denne familien som hekker i Norge, men det er relativt vanlig at andre hegrearter er innom Norge, f.eks. egretthegre.  De fleste gråhegrene holder seg i isfri områder langs norskekysten vinterstid, men noen trekker til Vest-Europa. Hegra er litt mindre enn trana, den er mellomgrå over og gråhvit under. Panne, midten av issen og hodesider hvite, issesider og nakke svarte. Hegra har lang, smal, svart nakketopp, som ikke alltid synes. Tydeligste forskjell på trane og hegre er hegrenes inntrukne hals under flukt, som de ofte også har ellers.

Gråhegre i grantre på Teinvassåsen
 

Tranene hekker i alle Valdreskommunene, særlig på myrer i barskogen og i bjørkebeltet, men også over tregrensa. Reiret plasseres i myra, helst på et utilgjengelig sted. Selve hekkemyra kan være liten, men tranene bruker store myrområder eller dyrka mark for å finne føde. De er trofaste mot sine hekkelokaliteter og kommer tilbake år etter år. Tranene er nærmest altetere, de spiser insekter, snegler, krypdyr, amfibier, mus, bær, korn, poteter etc.
 

Gråhegrene hekker nok antagelig spredt i Valdres, men de nærmeste større hekkekoloniene finner vi i Gudbrandsdalen. Mange av gråhegrene som ses i Valdres kan være streifende individer eller ungfugler. Gråhegrene bygger reirene sine høyt oppe i trekronene, og de hekker oftest i kolonier. Hekketrærne vil ofte dø etter noen år på grunn av mengden ekskrementer. Gråhegrene spiser småfisk, mus, amfibier etc. De kan stå lenge stille i vannkanten og vente på at byttet skal komme nær nok.

Gråhegrene har en hes, kraftig låt, men ikke så kraftig som tranenes trompetskrik. Særlig i flukt under trekket og i kurtisen høres tranenes trompetskrik.

Gråhegrene er tålmodige fiskere som kan stå lenge stille og vente på byttet.
 

Lørdag 12. og søndag 13. september er det tranetelling i Oppland. På høsten samler tranene seg ofte på de samme stedene som om våren. Hold øye med kjente lokaliteter denne helga, men noter gjerne også observasjoner tidligere og eventuelt seinere i september. Observasjonene kan sendes til trondoi@online.no, så sender jeg videre til Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oppland og dataene vil inngå i den årlige tranetellingen.