Løypelagskonserten

TEKST: LINE WERMUNDSEN MORK
BILDER: ERIK SOLHJELL, LINE W. MORK OG ARNE G. PERLESTENBAKKEN

Hvordan i all verden kan man referere fra en konsert – på rettferdig vis? Jeg innrømmer det med en gang: Denne lille rapporten kan på ingen måte gjengi den opplevelsen vi som var tilstede i gymsalen på Hedalen skole lørdag kveld fikk.

Eldbjørg og Ragnhild Hemsing
 

Anledningen var Hedalen Løypelags 10-års jubileum. Løypelagskonserten er nesten like gammel, dette var 9. gangen Arne Heimestøl hadde samlet «førkjer» og «gubber» til dugnadskor og konsert palmelørdag. Tradisjonelt har vi fått bidrag fra både bygde- og hyttefolk, men denne gangen var det bygdefolket som dro lasset – med god hjelp av gjestende solister med tilhørighet til bygda.

Gymsalen var for anledningen rigget med scene foran scenen og maksimalt antall stoler. Lyd og lys var tatt kyndig hånd om av Geir og Herman. Alt var lagt godt til rette for en konsert av høy kvalitet.

Konseptet løypelagskonserten har vært kjørt etter er uendret: To avdelinger med servering av kaffe og kringle i pausen. I år var kaffeserveringen lagt opp på løpende bånd – slik ble det litt mindre kø men heldigvis ikke så kort kø at det ikke ble god anledning til å slå av en prat i køen.

Det var mange damer i sving på konserten, og det var også damene, eller Førkjes Kantorum, som åpnet, med «Å vesle Kari vår». Flott sang som vanlig av Førkjene. Blant årets Førkjer var mange av de samme som i fjor men det var også noen nye ansikter å se, det spirer og gror i kormiljøet i Hedalen!

Gubbene, Gubbus Kantorum, skuffet heller ikke. Deres åpningsnummer, «Så skrimrande var aldrig havet» har vi hørt og hatt glede av før også. Etter pausen tro de til med «Tis the old ship of Zion», og jammen måtte publikum også bli med på allsang. Godt at taket på skolen er godt forankret, det kunne fort ha løftet seg!

Så var det disse solistene da. Fra Aurdal kom søstrene Hemsing med fiolin og brastsj, det er ikke hverdagskost hverken på Operaen i Oslo eller på skolen i Hedalen. Det er vel ikke alle artister som opptrer like selvfølgelig på så ulike scener heller? Ragnhild holdt sin aller første konsert etter at vesle Thea kom til verden i februar. Jentene er omtalt tidligere er på hedalen.no. Olaf, kveldens konferansier, måtte likevel spørre Eldbjørg hva man må betale for en fiolin som hennes, fra 1754. Svaret var greit: Du må kunne spille fele! Det kan Ragnhild og Eldbjørg. Vi fikk virkelig følelsen av at de tryllet fram toner fra instrumentene sine.

Også fra sør kom det en solist, Ingvild Høgfoss Støkken. Hun gledet oss både med solosang og som deltager i Førkjes Kantorum.

Korene har hatt mange øvingskvelder, men med solistenes tette program har det ikke blitt anledning til noen felles øvelse før på forestillingsdagen.

Imponerende er det derfor at det ble så mange felles numre! «Sæterjentens søndag», som jeg på enkelt vis har laget et videoopptak av, gjorde sterkt inntrykk!

Like trofast som Arne dirigerer sitter Anne-Margrethe ved tangentene. Det går så lekende lett – i alle fall ser og høres det slik ut.

Etter to timer spekket med flott musikk var det slutt – men vi ville jo ikke hjem. Heldigvis fikk vi et ekstranummer fra søstrene Hemsing med på veien, men så var konserten til ende. Jeg tror det er flere enn meg som gleder seg til Eldbjørgs første plate snart blir å få kjøpt – og forhåpentligvis blir Førkjer og Gubber igjen å høre til løypelagskonsert om ett år.
På vegne av Hedalen Løypelag: Tusen takk!

• Se programmet her.

Eldbjørg, Ragnhild og Olaf

Førkjes kantorum
 

Gubbus kantorum

Kantorum

Kjell Eriksen

Anne Margrethe Wilter

Arne H.
 

Ingvild Høgfoss Støkken
 

Takk for i kveld