|
SOLVEIG LIE
I
gamle dager trodde vi at langfredag var årets lengste dag! Og det ble den
også. Det var sølete på veien, og snøen begynte kanskje å gå. Samvirkelaget
var lukket og posthuset var lukket. Og alt var stille.
Kanskje hadde vi noen gamle Donalder å se på. Herreguud så sakte tiden gikk!
Det var altfor tidlig til å lete etter blåveis. Snøen lå nesten helt inntil
låveveggen - så det var altfor tidlig med 20-gangen. Skiene- som var
tjærebredte - gikk i hvert fall ikke framover. Dessuten var de 2 meter og 5.
De skulle jo vare. Treski. Tunge som bly.
Men det kunne være skare! Da kunne vi komme oss over alt i verden på bare
beina. Men var det ikke skare, kunne påskedagene bli veldig lange. Og veldig
stille. Men så ble de litt mindre stille, for i gjørma mellom Posthuset og
Samvirkelaget - der satte bilene seg fast! I stedet for å helle stearin ned
i Donaldblader ventet vi på neste bil som satte seg fast.
Både Taunus 12M og 17M satte seg fast. Opler også! Alle biler satte seg
fast.
Det var mange gode krefter som dyttet bilene videre! Så kanskje var det slik
at påskedagene ikke var noe lengre enn andre dager likevel?
|