Damenes aften

TEKST: KIRSTEN GREAKER HEIMESTØL
BILDER: VILDE ILDJARNSTAD

Lørdag 16. hadde en gjeng damer fra ungdomslaget invitert damene i bygda til "Damenes Aften" på Lokalet. En del av oss husker at det var noe tilsvarende en gang i begynnelsen av 90-tallet på Vassfarfoten, som det het den gang.

Det var en fin kveld, det; med sikrogn til forrett og mannekengoppvisning med siste mote fra Brustad. Men, de som inviterte til festen på lørdag, var for unge til å være med den gang, så dette ble trolig litt annerledes. Og det ble det, og en hyggelig kveld var det denne gangen også!

Da vi kom inn i gangen på Lokalet, summet det av stemmer. Det ble mer og mer trangt om plassen etter som flere kom, omtrent 70 damer hadde meldt seg på, fikk vi høre. Heldigvis åpnet de dørene inn til Lokalet etter hvert. Vi hadde trukket bord, så her var det ikke lagt opp til "klikkvesen", og godt var det! Formålet med kvelden var jo at vi skulle bli bedre kjent med hverandre og helst bli bedre kjent med noen vi ikke prater med så ofte.

Det ble servert ost og kjeks og frukt og salat; skikkelig "damemat" som man må ha god tid til å spise. Lydnivået av stemmer var ganske høyt, så det var tydelig at folk koste seg! Bodil sang "Danse mot vår", Marte Gøril ledet festen, og Anne Mathea musiserte på klaviaturet.

Edvin stilte i svart dress og holdt tale for damene, og Dennis ledet hip-hop-dans (uten svart dress, men med caps!). Det var kviss og allsang, og de som ikke pleier å synge i kor, fikk anledning til å gjøre det denne kvelden. Anne var stand-up-komiker med masse sjølironi og Arnbjørg presenterte en sang til sin 90-års-dag (som ikke er riktig ennå). Senere på kvelden var det et gedigent kakebord (restene holdt til to anledninger til....) og praten gikk ut i de små timer. Sjøl dro jeg hjem vel tolv, men noen var ikke i seng før nærmere tre, er det blitt meg fortalt...

Vi kunne skrive ned forslag om hva som kunne forbedres/øke trivselen i bygda, og de lappene er oversendt bygdeutvalget.

Ellers håper arrangementskomiteen at ingen damer i bygda følte seg oversett ved invitasjonen. De prøvde å nå alle, enten på face-book, e-post eller ved invitasjon i posten, men det kan hende noen ble glemt, det var i så fall ikke med vilje. Det planlegges en fest til utover høsten.

Da ønsker de seg flere sprelske underholdningsbidrag! Takk for initiativet og jobben dere gjorde, damer! På bygda må vi lage moroa sjøl!