Til stede?

MIRIAM HAUGEN

– Det første du må lære, er å være der du er og ikke være der hvor du i grunnen ikke er, sier Bjørnen Baloo i Jungelboken. Sitatet er hentet fra forestillingen på Lokalet og er brukt jevnlig hos oss siden. Og hvorfor det?

Facebook, Snapchat, Instagram, nettaviser, live streaming av bjørner i Alaska, Twitter og så videre tar stadig mer av tiden vår. Før sommeren skrev mange medier om hvorvidt den enkelte sjekker jobb-e-post i ferien eller ikke – og det var blandet. Egen erfaring viser at en kan bruke mye tid på nett i ferien, selv om en ikke sjekker jobb e-post. Spørsmålet blir kanskje da, hvor er du – på skjermen og ser morsomme videoer fra Australia eller på ferie med familien? Barn er urolig observante, og de får med seg om foreldrene eller andre følger med på det de gjør og forteller. Mange barn i dag får mye oppmerksom, kanskje til tider for mye – samtidig kan de ha foreldre som er til stede med kroppen, men ikke med hjernen. Selv får jeg ofte kommentarer fra egne barn på at jeg er fjern nok uten telefon eller pc, og vil tro det gjelder flere.

I sommer hadde familien vår en kjøretur nedover Europa. Vi hadde et bilkart i bilen for å holde oversikten, men informasjonen vi trengte, ble i stor grad hentet via skjerm og internett. Overnattingssteder kunne sjekkes på forhånd ut fra andre gjesters erfaringer, og tenåringene kunne opprettholde kontakten med alle hjem. Når vi kom på restaurantene for å spise middag, var gratis Wifi nesten viktigere enn maten.

På interrail med venner i 1995 hadde vi en guidebok for Europa, en bok med oversikt over internasjonale vandrerhjem, togtabell og telefonkiosker. Telefonkioskene var kontakten hjem og for å booke overnatting. Jeg vil tro at noen av tenåringene i dag, lurer på hvordan dette gikk an. Det ble noen bommerter på den turen – vi misset et tog i Tyskland, som gjorde at vi ved midnatt måtte finne overnatting spontant i Amsterdam. Vi booket på et flott hotell ved Balatonsjøen i Ungarn, grunnet at de var feilregistrert som vandrerhjem. Vi fikk det billig. Jeg er ganske sikker på at vi snakket mer sammen og så mer av omgivelsene enn om vi tok tilsvarende tur i dag. For familieturen vår tror jeg det var en fordel at vi ikke hadde gått på noen «gratis roaming i Europa» pakke. Dette gjorde at vi i løpet av døgnet hadde mange nettfrie timer til å snakke, se og oppleve omgivelsene.

Det rare er at selv om vi snakker om at ungdommen bruker mye tid på nettet, skjer det samme med venner i voksen alder. Så fort en har satt seg på en kafé eller restaurant, er det fram med telefonen og finne nett. For gammelmodige og vrange meg som verken har Face eller Snap, kan det bli fredelig eller noen ville sagt kjedelig. Samtidig har jeg egenskapen at jeg kan koble ut alt rundt og være i min egen lille verden, selv uten skjerm. For så vidt har vi kanskje mindre å snakke om også, alle kan jo til enhver tid følge med på hvor den enkelte er og hva den opplever.

Påska 2015 oppdaget tenåringene våre en stein oppe i Bogfjella – 4G steinen med nettdekning ble en yndet attraksjon. Påska 2016 hadde vi plutselig 4G på setra. Vi har verken strøm eller innlagt vann, men vi kommer på nett og kan sjekke hva søskenbarnet i USA driver med.

Ja, utviklingen går videre, og etter å ha lett litt etter Helleristningen på Storrustefjell og endelig funnet den i dag, må jeg innrømme at det hadde væt gøy å sende en snap eller legge ut et bilde på face. Jeg lurer likevel på om selve opplevelsen hadde blitt bedre av det. Jeg tror at mange i en hektisk hverdag tar fokuset bort fra nære og kjære og underholder seg med det ukjente og fjerne. Og jeg undres også på hvordan hjernen vår takler all informasjon og sorterer hva som er viktig og hva som ikke er der. Derfor en liten oppfordring til slutt: «Vær der du er og ikke vær der hvor du i grunnen ikke er.»