Forsøk på knebling i Sør-Aurdal

ANNE MARIE SKINNES LIE, HEDALEN

Det ser ut til at Ola Thorsrud ikke forstår alvorligheten i det som har skjedd i formannskapsmøte og kommunestyremøte i Sør-Aurdal. At angrepet på ytringsfriheten og medias rolle gjentas i kommunestyret, gjør saken enda mer alvorlig.

En skulle tru rådmann og politikere da hadde hatt tid til å besinne seg og veilede hverandre. Så midt i Thorsrud sin glede, er mistillit og vantro mest dekkende for mine følelser.

At avisa Valdres slår dette opp, er rett og riktig. Hedalen.no har bare gjort det media skal gjøre. Hvordan skulle vi, innbyggerne i kommunen, ellers fått vite om en økning på 30 millioner i hallprosjektet, før kommunestyremøtet?

Lovverket krever at økonomiplanen skal settets opp på en oversiktlig måtte, og sakspapirene skal ligge ute til offentlig ettersyn i 14 dager før kommunestyremøte. Les kommuneloven. Les Forvaltningsloven. Les Offentlighetsloven. De er laget for at demokratiet skal fungere, både de administrative og politiske prosessene, og ikke minst prosessene i befolkningen og samfunnet som helhet. Og de skal fremme åpenhet, dialog og debatt. Her er pressen en nødvendig aktør.

Helt nødvendig er media som arena for vår ytringsfrihet. At rådmannen viser et ordinært leserinnlegg på Hedalen.no på skjerm i kommunestyremøtet, er uverdig og kritikkverdig.

At gruppeleder i det største partiet følger opp med kritikk av nettstedet, er like kritikkverdig. Den politiske debatten, og da må talla være på bordet, skal også skje i befolkningen, når vi møtes og i media. Hvis politikere trur de bare kan debattere i egne fora, har de tatt feil av sin rolle som ombud og forvaltere. En gruppeleder bør ta ansvar for å opptre riktig, særlig i slike situasjoner.

Ordføreren, som leder forhandlingene i kommunestyret, lar dette skje. Selv om det strider mot alt de folkevalgte har lært om sin rolle og sitt ansvar. Jeg har tenkt mye på hva det sier meg.

Ingen av kommunestyrets representanter ber om ordet for å stanse dette. Jeg har tenkt mye på hvorfor. Jeg tør ikke skrive hva jeg tenker, selv om det er ytringsfrihet. Hva gjør dette med våre folkevalgte og med debatten i salen? Hva gjør det med oss i Sør-Aurdal?